Som vi sa i forrige blogg skulle det bare gå noen dager før neste blogg var klar – og her er den :-). Denne gangen vil vi fortelle fra Astrid`s besøk hos oss i Vietnam, utrolig hvor mye vi klarte å gjøre på de 2 ukene hun var på besøk. Berit tok fri fra jobb, mens Ian måtte jobbe borsett fra de dagene vi var i Hanoi og Halong Bay.
Vi møtte Astrid i Hanoi etter ei flott uke i Sapa, vi tuslet rundt i byen og fikk vist henne gamlebyen + besøkt Militær museet der vi fikk lest om og sett rester av våpen, fly og helikopter som ble brukt under Vietnamkrigen – Veldig interesant og lærerikt. Ellers måtte vi (som forrige gang vi var i Hanoi) sette oss på en kafe (i ei stor rundkjøring) for å følge med på trafikken, det er like fasinerende nå som for ett år siden. Astrid var rystet og kunne ikke skjønne hvordan vi skulle komme oss over veien med så mange motorsykler susende rundt fra alle kanter. Da vi fortalte at vi skulle ut å sykle i trafikken i Hue ble hun veldig skeptisk, men det gikk kjempe fint, litt nervøs til å begynne med, men etterhvert syklet hun som en vaske ekte Vietnameser i trafikken 🙂
Vi var 5 stykker som reiste til Halong Bay, oss tre + Eddy og Nhi (kollega), ingen av dem hadde vært der før og ville benytte anledningen når vi likevel var så langt nord og flybilletten til Hanoi allerede var betalt som en følge av personal seminaret i Sapa uken i forveien.
Berit og Astrid med utsikt over Halong Bay:
Nhi, Berit og Astrid på tur ut til Cruisebåten som tøffet rundt med oss i to dager:
Halong Bay står på UNESCO’s verdensarvliste. Dette betyr at området regnes som et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø, og myndighetene er forpliktet til å underlegge det et særskilt vern. Idag er det et av Vietnams mest populære turistmål, med over 1960 øyer på et område som strekker seg over 1550 kvadratkilometer. Om man ønsker seg et spesielt cruise er dette stedet å reise, omgivelsene er noe av det vakreste og mest spektakulære vi har sett, med sine grønnkledde kalksteinsklipper (fjell) som nærmest reiser seg opp fra havet rundt deg på alle kanter.
Mellom vakre klipper,eventyraktige trebåter og fantastisk natur tøffet vi rundt i Halong Bay i to dager. Vi hadde meldt oss på ett cruise over to dager og ei natt, men pga av varsel om typhoon storm i løpet av natten var det ingen av båtene som fikk ligge på havet over natten. Det resulterte i at vi måtte gå i land om kvelden, overnatte på hotell og så dra ut på båten igjen tidlig om morgenen dagen etter. Det var synd vi ikke fikk overnattet på båten for vi tror det kunne blitt en flott opplevelse, men har forståelse for at myndighetene stengte Halong Bay for natten – sikkerheten for turistene må komme først og det kom virkelig en monsoon storm i løpet av natten, men dagen etter var det stille og fint igjen:-).
Her er båten vi tilbragte to dager på, det var både fine lugarer, salong og ett flott soldekk med solsenger på toppen :
De neste bildene viser klippesteins fjell i mange variasjoner i Halong Bay:
Grønnkledde klippesteiner som stikker opp av havet:
…Og det samme her:
Ha Long Bay ble i følge legenden skapt av en drage som kom som en velsignelse fra himmelen når Vietnam trengte hjelp for å stå i mot den mektige krigsflåten fra Kina. Da dragen hadde knust hele den kinesiske flåten, var den så sliten at den ikke maktet å dra tilbake til himmelen. Dragen sank ned i sjøen og laget formasjonene som de er i dag. Den mer vitenskaplige forklaringen innebærer vulkansk aktivitet og forskyvninger av de tektoniske platene – hva nå enn det betyr 🙂
Ian og Berit på båten:
Se den flotte typen 🙂 :
Astrid nyter utsikten fra soldekket ombord:
Cooking class der vi lærte å lage vårruller – juks spør du Berit, det eneste vi lærte var å rulle dem + vite hvilke ingredienser man bruker og det kunne Berit fra før da vi har hatt ekte kokkekurs hos naboene med vårruller som emne tidligere. Uansett, morsomt var det og stemningen rundt bordet var upåklagelig :-):
Ikke noe tull, rensligheten var på topp og alle måtte bruke engangshansker:
Etter cooking class var det tid for middag og for å smake på vårrullene + all den andre gode maten som ble servert ombord:
Første dagen var vi på kajakk padling ved en av de mange «flytende fiskelandsbyene» i Halong Bay. I hver flytende landsby bor det 10-15 familier som lever av fiske og turisme. Det var som en hvilken som helst annen landsby bare at disse var flytende, de hadde både butikker og skoler, ja til og med parabolantenner på husene så vi :-).
Det var nydelig her med stupbratte fjell over alt og den flytende fiskelandsbyen som lå i midten. Som sagt padlet vi rundt en times tid. Det var flott å padle helt inntil fjellene som steg opp fra havet og samtidig få oppleve den rolige og stemningsfulle atmosfæren som var der, med barn løpende rundt på flytebryggene, hunder som bjeffet og fisk som hoppet rundt oss. Får bare håpe barna som bor der kan svømme 🙂
Den flytende fiskelandsbyen vi besøkte. Rart å tenke på at her bor det folk og barn vokser opp og går på skole på samme måte som barn gjør i andre landsbyer i Vietnam. Eneste forskjellen er at deres hjem og nærområde er på flåter ute i havet:
Flytende landsby:
….Og det samme her, tenke å bo slik. Kjenner jeg blir sjøsyk bare av tanken om sant skal sies:
Andre dagen fikk vi en guidet tur i en av de store grottene. Disse enorme hulrommene er et resultat av at sjøvannet sakte men sikkert har slipt vekk kalksteinen. Grottene var lysatt med forskejllig farge som gjorde at klippesteinene så ut som figurer av både dyr, mennsesker og legemsdeler – uten å gå nærmere i detalj om det 🙂 :
17. mai måtte selvfølgelig feires selv om vi for tiden bor på andre siden av jordkloden. «Football for all in Vietnam» er en del av Norges fotballforbund og dermed en norsk organisasjon i Vietnam og det måtte naturligvis bli feiring på kontoret med norske vafler, bløtkake og is. Det passet også perfekt at Astrid ankom Vietnam bare noen dager i forkant for hun hadde i oppgave å ta med 17. mai sløyfer til hele gjengen så vi var korekt pyntet for anledningen – nordmenn som vietnamesere :-).
Berit og Astrid hadde i oppgave å lage ekte norsk bløtkake med det norske flagg som motiv. Det var sannelig ikke enkelt å piske fløten til krem med handvisp i varmen, men det gikk på et vis, Berit la all sin styrke og godvilje i å få en perfekt krem 🙂 :
Som seg hør og bør når det er 17. mai feiring i utlandet må det vafler, brunost (medbragt av Astrid) og syltetøy på festbordet:
Kakene for anledningen, i tillegg ble det servert vafler og is, med andre ord, ekte norsk 17. mai feiring:
Noen av kollegaene våre hadde til og med tatt på seg den norsk landslagsdrakten i anledning dagen :-):
Her sitter hele gjengen, vi sitter å ser på direkte sendingen fra NRK (17. mai sendingen), vi fikk den streamet via internett slik at våre vietnamesiske kollegaer skulle få se hvordan feiringen foregår i Norge:
Etter kakespising og tv titting var det tid for forskjellige norske tradisjonsleker. Vietnameserne er ikke vanskelig å få med på slike ting, de er et lekent folkeslag og har ingen problem med å «dumme» seg ut overfor andre, her har faktisk vi stive og korrekte nordmenn noe å lære. På bildeserien under har Berit fått æren av å kaste kake i haue på Ian – og det bare fordi han vant en konkurranse vi arrangerte – ikke alltid best å vinne. 🙂
…Og her kommer det avgjørende kastet – til stor latter fra de andre 🙂 :
…Og her er resultatet :-). Etter dette utviklet det seg til en ordentlig kakekrig på kontoret, det tok helt av og alle kastet kake på alle – skikkelig barnslig, men gøy var det likevel de minuttene det stod på. Vi måtte for sikkerhets skyld poengtere at dette ikke var en del av den tradisjonelle 17. mai feiringen i Norge 🙂 :
Noen dager etter 17. mai var det tid for «Ut av rommet party» for Huong, og hva er nå det for noe? Det må sies at navnet har vi funnet på selv, men det er like fullt en «komme ut av rommet fest» for Huong. Som vi har sagt før er det mange rare tradisjoner og overtro de lever etter her i Vietnam. Denne tradisjonen handler om hvordan mor og nyfødt barn lever den første måneden etter at babyen er født.
Huong er en kollega som fødte en sønn for en måned siden, hun er gift og bor normalt sammen med hans famile, men overtro og tradisjonen sier at hun etter fødselen flytter hjem til sin egen mor med barnet og sover sammen med sin mor den neste måneden. Huong og barnet får ikke forlate rommet på en HEL måned, hun må tisse på ei bøtte og får ikke lov å vaske seg, pusse tenner eller vaske håret på denne måneden. Faren til barnet kan heller ikke gi henne en klem eller ha fysisk nærkontakt med henne denne tiden, hvis det skjer kan barnet bli plaget med utslett og urenhud senere i livet sier overtroen.
Vi vet at det vi nå forteller høres helt utrolig ut, men slik er det, Berit har spurt Huong (som er ei fornuftig moderne oppegående dame) om hun er enig i denne framgangsmåten, men det eneste hun kunne svare på det var at slik gjorde moren hennes det og moren hennes det før det, og moren hennes det før det, osv. Oppfattet vel egentlig at hun ikke hadde noe valg.
I allefall, skjønner godt at det ble arrangert en stor «Ut av rommet fest» for henne og barnet etter å ha levd en måned på et lite rom uten mulighet til å vaske seg eller pusse tennene og ingen ordentlige toalettmuligheter, bare ei bøtte – huff, huff, vanskelig å forestille seg. Selv om hun nå kan forlate rommet og gjenoppta normal hygiene er hun fortsatt bundet til huset i 2 måneder til – mor og barn skal ikke ut av huset for etter 3 måneder.
Berit øver seg til hun blir bestemor :-):
Det var bort i mot 100 inviterte gjester til festen og det ble servert god mat og drikke, men som vanlig varte det ikke lengre enn 2 timer:
Den stolte far gikk rundt til alle bordene og viste fram sin første fødte sønn:
NB! I går fødte Nuhn, konen til Phuong (nasjonale sjefen vår og nabo) en sønn og de har allerede gjort klart til at Nuhn skal flytte inn på et eget rom og være der en måned når hun kommer hjem fra sykehuset, heller ikke hun kan vaske seg eller pusse tennene denne måneden. Regner med vi blir å se mye til Nghe (kompisen vår) den neste perioden for han kommer neppe til å forstå hvorfor moren skal ligge inne så lenge :-).
Etter ovenfor nevnte begivenheter var det tid for å vise Astrid rundt i Hue og omegn, det skal forøvrig også sies at Astrid syklet litt rundt på egen hånd – Berit måtte jobbe en dag + at hun var søkk lei enkelte av tursitatraksjonene i Hue etter en del besøk fra Norge :-).
En av dagene syklet vi ut til en landsby som heter Than Toan, det er en landsby som er kjent for sin flotte bru, også kalt for den Japanske bro. Vi tok en del av bryllupsbildene våre på bruen og på markedet i landsbyen. Berit og Astid hadde en flott sykkeltur utover og fikk virkelig opplevd det vietnamesiske landbrukslivet på nært hold.
Astrid sykler på stille landsbyveier. Det ble mange stopp underveis for vi fant hele tiden motiv vi ville ta bilder av:-) :
Berit sykler med rismarker rundt oss på alle kanter. Dessverre hadde bøndene høstet inn risen allerede så Astrid fikk ikke sett disse rismarkene gul som solen her, men heldigvis syklet vi forbi andre rismarker som ikke var høstet og de var fortsatt fin og gul – for det er virkelig et nydelig syn:
En pause i bakken – litt drikke og enda mer fotografering 🙂 :
Bildene under viser vietnamesere i arbeid på landsbygda. Det gikk ei lita elv gjennom området som de brukte som transportåre:
Flott bilde:
Her frakter de ris i sekker på ei trillebåre. Neppe noe vi noen gang kommer til å oppleve å se i Norge 🙂 :
Kvinnene bærer tungt, den første damen bruker ei bambus stang på skulderen for å få med seg mest mulig, dette er et helt vanlig syn i Vietnam, både i byen og på landsbygda:
Det rare er at det bestandig er damene som bærer på denne måten (med bambus stang), har faktisk aldri sett menn gjøre det samme:
Astrid på yttersiden av den kjente brua i landsbyen:
….Og Berit. Lokalbefolkningen bruker brua som avslapningsområde, vi regner med det er fordi brua har tak og at det dermed ikke kommer sol inne der 🙂 :
Landsbyen har også et lite landbruksmuseum der vi fikk sett hvordan redskapene ble brukt før i tiden. Noen av redskapene brukes den dag i dag i noen distrikter, vi så mye av de samme redskapene i bruk da vi var i sapa (landsby langt oppe i fjellet i nord Vietnam) :
Berit forvalter risen som nettopp er kommet fra rismarkene – første steg:
To nye venninner vi satt og snakket med, ingen av dem kunne noe særlig med engelsk, men likevel klarte vi å holde en lang samtale gående 🙂 :
..Og her fikk vi låne Vietnam hattene hos våre nye venninner:-) :
Astrid bare måtte ha bilde av denne mannen i pysjamas, paraply og røyken i kjæften. Berit fikk beskjed om å sykle sakte forbi slik at det skulle se ut som at hun tok bilde av henne – haha… – du liksom, tror vi ble avslørt :-). Dette er forøvrig heller ikke et uvanlig syn i Vietnam, gamle menn i sine pysjamaser vandrende rundt – paraplyen er for å beskytte seg mot sola :
En annen dagsyklet vi ut på stranda,det tar ca en og en halv time å sykle en vei (30 min på motorsykkel) og var en fin tur for to spreke nordlendinger. Når målet var som bildet under var det ikke vanskelig å holde motivasjonen på topp 🙂 :
På tur hjem fra stranden ble vi sultene og stoppet en av Vietnam`s mange «motorsykkel kjøkken» for å kjøpe oss en bolle med kjøtt- og eggefyll. Bollene stekes i den gryta dere ser til venste på bildet med varme fra vedovnen under. Om det var så lurt av oss er ei anna historie, vi fikk begge problemer med magen dagen derpå 🙂 :
Her sitter Ian og Berit og venter på taxi en av de andre dagene vi var på stranda:
En ekte Laos restaurant. I Norge ville vi ikke kalt det for en restaurant, men her er det en asiatisk restaurant med normal lokal standard. Grunnen til at vi tok Astrid med hit var den nydelige maten som blir servert her – grillet ribbe, kylling og pølser + sticky rice og spicy salater – veldig godt:
Bordene og stolene er ikke beregnet for store nordiske mennesker – her sitter Astrid, Ian og Eddy med kneene opp under haka 🙂 :
Eksosrypa Astrid :-), Ian sitter på sin motorsykkel foran :
..Vrom, vrom…, Astrid og Eddy 🙂 :
…Og her har de byttet plass, og det var vel egentlig slik det var:
Det ble mange sykkelturer i løpet av de to ukene Astrid var i Vietnam, under, Ian og Astrid på sykkeltur i Hoi An der vi var den siste helgen før Astrid reiste hjem til Norge:
På tur på til stranden:
Nå er det bare to uker til vi setter kursen hjemover til Norge og Tromsø – og det gleder vi oss til :-). Men før den tid har vi begge viktige arbeidsoppgaver som skal fullføres i prosjektet. Berit arrangerer til helgen kurs for FFAV`s Peer leaders (unge rollemodeller og kvinnelige idrettsledere) og Ian arrangerer helgen deretter kurs for FFAV`s klubbutviklere så det blir full rulle hele veien før avreise. Likevel tar vi oss tid til noen siste dager i Hoi An i løpet av de site tre ukene :-).
Ellers er vi kjempe glade for at lille Johan er kommet til verden og Berit er blitt stolt bestemor, det har vært noen spennende siste uker å vente på han. Så nå gleder vi oss stort til å komme hjem å se han på ordentlig og ikke bare via Skype.
Sees snart der hjemme 🙂
Ian og Berit, et år i Vietnam 