Halong Bay, 17. mai og «Ut av rommet party» + Astrid på besøk

Som vi sa i forrige blogg skulle det bare gå noen dager før neste blogg var klar – og her er den :-). Denne gangen vil vi fortelle fra Astrid`s besøk hos oss i Vietnam, utrolig hvor mye vi klarte å gjøre på de 2 ukene hun var på besøk. Berit tok fri fra jobb, mens Ian måtte jobbe borsett fra de dagene vi var i Hanoi og Halong Bay.

Vi møtte Astrid i Hanoi etter ei flott uke i Sapa, vi tuslet rundt i byen og fikk vist henne gamlebyen + besøkt Militær museet der vi fikk lest om og sett rester av våpen, fly og helikopter som ble brukt under Vietnamkrigen – Veldig interesant og lærerikt. Ellers måtte vi (som forrige gang vi var i Hanoi) sette oss på en kafe (i ei stor rundkjøring) for å følge med på trafikken, det er like fasinerende nå som for ett år siden. Astrid var rystet og kunne ikke skjønne hvordan vi skulle komme oss over veien med så mange motorsykler susende rundt fra alle kanter. Da vi fortalte at vi skulle ut å sykle i trafikken i Hue ble hun veldig skeptisk, men det gikk kjempe fint, litt nervøs til å begynne med, men etterhvert syklet hun som en vaske ekte Vietnameser i trafikken 🙂

Vi var 5 stykker som reiste til Halong Bay, oss tre + Eddy og Nhi (kollega), ingen av dem hadde vært der før og ville benytte anledningen når vi likevel var så langt nord og flybilletten til Hanoi allerede var betalt som en følge av personal seminaret i Sapa uken i forveien.

Berit og Astrid med utsikt over Halong Bay:

Nhi, Berit og Astrid på tur ut til Cruisebåten som tøffet rundt med oss i to dager:

Halong Bay står på UNESCO’s verdensarvliste. Dette betyr at området regnes som et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø, og myndighetene er forpliktet til å underlegge det et særskilt vern. Idag er det et av Vietnams mest populære turistmål, med over 1960 øyer på et område som strekker seg over 1550 kvadratkilometer. Om man ønsker seg et spesielt cruise er dette stedet å reise,  omgivelsene er noe av det vakreste og mest spektakulære vi har sett, med sine grønnkledde kalksteinsklipper (fjell) som nærmest reiser seg opp fra havet rundt deg på alle kanter.

Mellom vakre klipper,eventyraktige trebåter og fantastisk natur tøffet vi rundt i Halong Bay i to dager. Vi hadde meldt oss på ett cruise over to dager og ei natt, men pga av varsel om typhoon storm i løpet av natten var det ingen av båtene som fikk ligge på havet over natten. Det resulterte i at vi måtte gå i land om kvelden, overnatte på hotell og så dra ut på båten igjen tidlig om morgenen dagen etter. Det var synd vi ikke fikk overnattet på båten for vi tror det kunne blitt en flott opplevelse, men har forståelse for at myndighetene stengte Halong Bay for natten – sikkerheten for turistene må komme først og det kom virkelig en monsoon storm i løpet av natten, men dagen etter var det stille og fint igjen:-).

Her er båten vi tilbragte to dager på, det var både fine lugarer, salong og ett flott soldekk med solsenger på toppen :

De neste bildene viser klippesteins fjell i mange variasjoner i Halong Bay:

Grønnkledde klippesteiner som stikker opp av havet:

…Og det samme her:

Ha Long Bay ble i følge legenden skapt av en drage som kom som en velsignelse fra himmelen når Vietnam trengte hjelp for å stå i mot den mektige krigsflåten fra Kina. Da dragen hadde knust hele den kinesiske flåten, var den så sliten at den ikke maktet å dra tilbake til himmelen. Dragen sank ned i sjøen og laget formasjonene som de er i dag. Den mer vitenskaplige forklaringen innebærer vulkansk aktivitet og forskyvninger av de tektoniske platene – hva nå enn det betyr 🙂

Ian og Berit på båten:

Se den flotte typen 🙂 :

Astrid nyter utsikten fra soldekket ombord:

Cooking class der vi lærte å lage vårruller –  juks spør du Berit, det eneste vi lærte var å rulle dem + vite hvilke ingredienser man bruker og det kunne Berit fra før da vi har hatt ekte kokkekurs hos naboene med vårruller som emne tidligere. Uansett, morsomt var det og stemningen rundt bordet var upåklagelig :-):

Ikke noe tull, rensligheten var på topp og alle måtte bruke engangshansker:

Etter cooking class var det tid for middag og for å smake på vårrullene + all den andre gode maten som ble servert ombord:

Første dagen var vi på kajakk padling ved en av de mange «flytende fiskelandsbyene» i Halong Bay. I hver flytende landsby bor det 10-15 familier som lever av fiske og turisme. Det var som en hvilken som helst annen landsby bare at disse var flytende, de hadde både butikker og skoler, ja til og med parabolantenner på husene så vi :-).

 Det var nydelig her med stupbratte fjell over alt og  den flytende fiskelandsbyen som lå i midten. Som sagt padlet vi rundt en times tid. Det var flott å padle helt inntil fjellene som steg opp fra havet og samtidig få oppleve den rolige og stemningsfulle atmosfæren som var der,  med barn løpende rundt på flytebryggene, hunder som bjeffet og fisk som hoppet rundt oss. Får bare håpe barna som bor der kan svømme 🙂

Den flytende fiskelandsbyen vi besøkte. Rart å tenke på at her bor det folk og barn vokser opp og går på skole på samme måte som barn gjør i andre landsbyer i Vietnam. Eneste forskjellen er at deres hjem og nærområde er på flåter ute i havet:

Flytende landsby:

….Og det samme her, tenke å bo slik. Kjenner jeg blir sjøsyk bare av tanken om sant skal sies:

Andre dagen fikk vi en guidet tur i en av de store grottene. Disse enorme hulrommene er et resultat av at sjøvannet sakte men sikkert har slipt vekk kalksteinen. Grottene var lysatt med forskejllig farge som gjorde at klippesteinene så ut som figurer av både dyr, mennsesker og legemsdeler – uten å gå nærmere i detalj om det 🙂 :

17. mai måtte selvfølgelig feires selv om vi for tiden bor på andre siden av jordkloden. «Football for all in Vietnam» er en del av Norges fotballforbund og dermed en norsk organisasjon i Vietnam og det måtte naturligvis bli feiring på kontoret med norske vafler, bløtkake og is. Det passet også perfekt at Astrid ankom Vietnam bare noen dager i forkant for hun hadde i oppgave å ta med 17. mai sløyfer til hele gjengen så vi var korekt pyntet for anledningen – nordmenn som vietnamesere :-).

Berit og Astrid hadde i oppgave å lage ekte norsk bløtkake med det norske flagg som motiv. Det var sannelig ikke enkelt å piske fløten til krem med handvisp i varmen, men det gikk på et vis, Berit la all sin styrke og godvilje i å få en perfekt krem 🙂 :

Som seg hør og bør når det er 17. mai feiring i utlandet må det vafler, brunost (medbragt av Astrid) og syltetøy på festbordet:

Kakene for anledningen,  i tillegg ble det servert vafler og is, med andre ord, ekte norsk 17. mai feiring:

Noen av kollegaene våre hadde til og med tatt på seg den norsk landslagsdrakten i anledning dagen :-):

Her sitter hele gjengen, vi sitter å ser på direkte sendingen fra NRK (17. mai sendingen), vi fikk den streamet via internett slik at våre vietnamesiske kollegaer skulle få se hvordan feiringen foregår i Norge:

Etter kakespising og tv titting var det tid for forskjellige norske tradisjonsleker. Vietnameserne er ikke vanskelig å få med på slike ting, de er et lekent folkeslag og har ingen problem med å «dumme» seg ut overfor andre, her har faktisk vi stive og korrekte nordmenn noe å lære. På bildeserien under har Berit fått æren av å kaste kake i haue på Ian – og det bare fordi han vant en konkurranse vi arrangerte – ikke alltid best å vinne. 🙂

…Og her kommer det avgjørende kastet – til stor latter fra de andre 🙂 :

…Og her er resultatet :-). Etter dette utviklet det seg til en ordentlig kakekrig på kontoret, det tok helt av og alle kastet kake på alle – skikkelig barnslig, men gøy var det likevel de minuttene det stod på. Vi måtte for sikkerhets skyld poengtere at dette ikke var en del av den tradisjonelle 17. mai feiringen i Norge 🙂 :

Noen dager etter 17. mai var det tid for «Ut av rommet party» for Huong, og hva er nå det for noe? Det må sies at navnet har vi funnet på selv, men det er like fullt en «komme ut av rommet fest» for Huong. Som vi har sagt før er det mange rare tradisjoner og overtro de lever etter her i Vietnam. Denne tradisjonen handler om hvordan mor og nyfødt barn lever den første måneden etter at babyen er født.

Huong er en kollega som fødte en sønn for en måned siden, hun er gift og bor normalt sammen med hans famile, men overtro og tradisjonen sier at hun etter fødselen flytter hjem til sin egen mor med barnet og sover sammen med sin mor den neste måneden. Huong og barnet får ikke forlate rommet på en HEL måned, hun må tisse på ei bøtte og får ikke lov å vaske seg, pusse tenner eller vaske håret på denne måneden. Faren til barnet kan heller ikke gi henne en klem eller ha fysisk nærkontakt med henne denne tiden, hvis det skjer kan barnet bli plaget med utslett og urenhud senere i livet sier overtroen.

Vi vet at det vi nå forteller høres helt utrolig ut, men slik er det, Berit har spurt Huong (som er ei fornuftig moderne oppegående dame) om hun er enig i denne framgangsmåten, men det eneste hun kunne svare på det var at slik gjorde moren hennes det og moren hennes det før det, og moren hennes det før det, osv. Oppfattet vel egentlig at hun ikke hadde noe valg.

I allefall, skjønner godt at det ble arrangert en stor «Ut av rommet fest» for henne og barnet etter å ha levd en måned på et lite rom uten mulighet til å vaske seg eller pusse tennene og ingen ordentlige toalettmuligheter, bare ei bøtte – huff, huff, vanskelig å forestille seg. Selv om hun nå kan forlate rommet og gjenoppta normal hygiene er hun fortsatt bundet til huset i 2 måneder til – mor og barn skal ikke ut av huset for etter 3 måneder.

Berit øver seg til hun blir bestemor :-):

Det var bort i mot 100 inviterte gjester til festen og det ble servert god mat og drikke, men som vanlig varte det ikke lengre enn 2 timer:

Den stolte far gikk rundt til alle bordene og viste fram sin første fødte sønn:

NB! I går fødte Nuhn, konen til Phuong (nasjonale sjefen vår og nabo)  en sønn og de har allerede gjort klart til at Nuhn skal flytte inn på et eget rom og være der en måned når hun kommer hjem fra sykehuset, heller ikke hun kan vaske seg eller pusse tennene denne måneden. Regner med vi blir å se mye til  Nghe (kompisen vår) den neste perioden for han kommer neppe til å forstå hvorfor moren skal ligge inne så lenge :-).

Etter ovenfor nevnte begivenheter var det tid for å vise Astrid rundt i Hue og omegn, det skal forøvrig også sies at Astrid syklet litt rundt på egen hånd – Berit måtte jobbe en dag + at hun var søkk lei enkelte av tursitatraksjonene i Hue etter en del besøk fra Norge :-).

En av dagene syklet vi ut til en landsby som heter Than Toan, det er en landsby som er kjent for sin flotte bru, også kalt for den Japanske bro. Vi tok en del av bryllupsbildene våre på bruen og på markedet i landsbyen. Berit og Astid hadde en flott sykkeltur utover og fikk virkelig opplevd det vietnamesiske  landbrukslivet på nært hold.

Astrid sykler på stille landsbyveier. Det ble mange stopp underveis for vi fant hele tiden motiv vi ville ta bilder av:-) :

Berit sykler med rismarker rundt oss på alle kanter. Dessverre hadde bøndene høstet inn risen allerede så Astrid fikk ikke sett disse rismarkene  gul som solen her, men heldigvis syklet vi forbi andre rismarker som ikke var høstet og de var fortsatt fin og gul – for det er virkelig et nydelig syn:

En pause i bakken – litt drikke og enda mer fotografering 🙂 :

Bildene under viser vietnamesere i arbeid på landsbygda. Det gikk ei lita elv gjennom området som de brukte som transportåre:

Flott bilde:

Her frakter de ris i sekker på ei trillebåre. Neppe noe vi noen gang kommer til å oppleve å se i Norge 🙂 :

Kvinnene bærer tungt, den første damen bruker ei bambus stang på skulderen for å få med seg mest mulig, dette er et helt vanlig syn i Vietnam, både i byen og på landsbygda:

Det rare er at det bestandig er damene som bærer på denne måten (med bambus stang), har faktisk aldri sett menn gjøre det samme:

Astrid på yttersiden av den kjente brua i landsbyen:

….Og Berit. Lokalbefolkningen bruker brua som avslapningsområde, vi regner med det er fordi brua har tak og at det dermed ikke kommer sol inne der 🙂 :

Landsbyen har også et lite landbruksmuseum der vi fikk sett hvordan redskapene ble brukt før i tiden. Noen av redskapene brukes den dag i dag i noen distrikter, vi så mye av de samme redskapene i bruk da vi var i sapa (landsby langt oppe i fjellet i nord Vietnam) :

Berit forvalter risen som nettopp er kommet fra rismarkene – første steg:

To nye venninner vi satt og snakket med, ingen av dem kunne noe særlig med engelsk, men likevel klarte vi å holde en lang samtale gående 🙂 :

..Og her fikk vi låne Vietnam hattene  hos våre nye venninner:-) :

Astrid bare måtte ha bilde av denne mannen i pysjamas, paraply og røyken i kjæften. Berit fikk beskjed om å sykle sakte forbi slik at det skulle se ut som at hun tok bilde av henne – haha… – du liksom, tror vi ble avslørt :-). Dette er forøvrig heller ikke et uvanlig syn i Vietnam, gamle menn i sine pysjamaser vandrende rundt – paraplyen er for å beskytte seg mot sola :

En annen dagsyklet vi ut på stranda,det tar ca en og en halv time å sykle en vei (30 min på motorsykkel) og var en fin tur for to spreke nordlendinger. Når målet var som bildet under var det ikke vanskelig å holde motivasjonen på topp 🙂 :

På tur hjem fra stranden ble vi sultene og stoppet en av Vietnam`s mange «motorsykkel kjøkken» for å kjøpe oss en bolle med kjøtt- og eggefyll. Bollene stekes i den gryta dere ser til venste på bildet med varme fra vedovnen under. Om det var så lurt av oss er ei anna historie, vi fikk begge problemer med magen dagen derpå 🙂 :

Her sitter Ian og Berit og venter på taxi en av de andre dagene vi var på stranda:

En ekte Laos restaurant. I Norge ville vi ikke kalt det for en restaurant, men her er det en asiatisk restaurant med normal lokal standard. Grunnen til at vi tok Astrid med hit var den nydelige maten som blir servert her – grillet ribbe, kylling og pølser + sticky rice og spicy salater – veldig godt:

Bordene og stolene er ikke beregnet for store nordiske mennesker – her sitter Astrid, Ian og Eddy med kneene opp under haka 🙂 :

Eksosrypa Astrid :-), Ian sitter på sin motorsykkel foran :

..Vrom, vrom…, Astrid og Eddy 🙂 :

…Og her har de byttet plass, og det var vel egentlig slik det var:

Det ble mange sykkelturer i løpet av de to ukene Astrid var i Vietnam, under, Ian og Astrid på sykkeltur i Hoi An der vi var den siste helgen før Astrid reiste hjem til Norge:

På tur på til stranden:

Nå er det bare to uker til vi setter kursen hjemover til Norge og Tromsø – og det gleder vi oss til :-). Men før den tid har vi begge viktige arbeidsoppgaver som skal fullføres i prosjektet. Berit arrangerer til helgen kurs for FFAV`s Peer leaders (unge rollemodeller og kvinnelige idrettsledere) og Ian arrangerer helgen deretter kurs for FFAV`s klubbutviklere så det blir full rulle hele veien før avreise. Likevel tar vi oss tid til noen siste dager i Hoi An i løpet av de site tre ukene :-).

Ellers er vi kjempe glade for at lille Johan er kommet til verden og Berit er blitt stolt bestemor, det har vært noen spennende siste uker å vente på han.  Så nå gleder vi oss stort til å komme hjem å se han på ordentlig og ikke bare via Skype.

Sees snart der hjemme 🙂

Advertisements

Fantastiske Sapa – Nord Vietnam

Denne bloggen (og neste blogg) skulle egentlig vært før forrige blogg «»Bryllup i Vietnam», men vi valgte å snu om på det fordi vi visste at det satt mange der hjemme som gjerne ville se bilder fra festen. I allefall, her kommer bloggen fra «Personalseminar i Sapa Nord Vietnam» og om atter noen dager kommer enda en til blogg. Vi har vært litt på etterskudd da vi har hatt besøk av Astrid fra Norge og ellers mye på programmet :-).

Sapa er ett nydelig fjellområde omtrent 1600 moh.  som ligger på grensen til Kina i nordvest  Vietnam. Fjellområdet er kjent for sine utrolige farger gjennom hele året, grønne og gule ris og maismarker ligger trappevis i fjellsidene (se bildene under). samtidig som de dyrker te og andre urter som gir dalen et vakkert farge spekter uansett hvilken årstid man besøk Sapa.

Sapa er også kjent for sin befolkning med flere typer etniske minoriteter som H`mong folket og Dao folket, menneskene som tilhører disse minoritetene jobber daglig i sine tradisjonelle folkedrakter (se bilder under) og er et morsomt innslag i bybildet. De jobber både som gateselgere og på markene så uansett hvor vi snudde oss så vi disse flotte folkene i sine folkedrakter. Det eneste negative vi kan si er at mange av dem har tatt ungene sine ut av skolen for at de skal jobbe sammen med foreldrene enten som gateselgere eller på markene.

Turistene ble oppfordret til ikke å kjøpe noe av selgere som hadde unger i arbeid, rett og slett for å prøve å «tvinge» ungene tilbake på skolebenken. Det var likevel vanskelig å la være, for alle sammen var veldig hyggelige og det de solgte var flotte hjemmelagde handarbeider. Vi har med oss hjem noen flotte vevde veggbilder.

NB! Dobbelklikk på bildene så blir de større:

De neste bildene viser landskapet i Sapa, vi ble helt satt ut av hvor flott og spesielt det var:

Her ser vi rismarker opp etter fjellsiden delt inn i etasjer – ganske utrolig å tenke på hvor mye arbeid som ligger bak for å lage bærekraftige rismarker i etasjer 🙂 :

På dette og neste bildet ser man etasjeskillene enda bedre:

Folk i arbeid i fjellsiden:

I Sapa bruker de bare vannbøfler som arbeidsverktøy, ikke snakk om traktor eller andre kjøretøyer som hjelpemidler 🙂 :

Vannbøfler og arbeidsfolk i arbeid sett fra noen etasjer over i fjellsiden:

Alle var i arbeid, ikke snakk om fødselspermisjon her i gården nei. Babyen på ryggen til damen til høyre er ikke mer enn noen få måneder gammel. Vi så også en gutt på 10 år som hadde lillebroren på 21 dager på ryggen mens han jobbet på marka:

To damer med sine arbeidsverktøy – hakke og spade, også disse damene hadde barna sine hengende på ryggen når de arbeidet:

Som vi nevnte tidligere er det to hovednæringer i Sapa, det ene er jordbruk og det andre er gatesalg. Her er vi på vandring med en hel gjeng av lokalbefolkningen hengende etter oss. Det var egentlig ganske komisk, normalt ville vi blitt irritert, men det gikk ikke an å bli irritert på disse menneskene, de var så hyggelige og klarte selvfølgelig å spille på samvittigheten vår 🙂

Anders handlet så mye at han til slutt måtte kjøpe seg en ny ryggsekk for å få med seg alt hjem igjen. På dette bildet kan det se ut som han er presset ut på stupet, men det var ikke tilfellet. Som den snille og myke mannen Anders er klarte han ikke si nei til disse folkene :-):

…Og som den myke mannen Ian er klarte heller ikke han å si nei 🙂 :

Vet ikke helt hva barnevernet i Norge hadde sagt om de hadde tatt seg en tur til Sapa. Om babyene kanskje ikke får så mange synsinntrykk (bak ryggen til mamma) får de i hverfall mye nærkontakt – setter likevel en knapp på barnehage og skolehverdag for barn 🙂 :

Ikke alle barn tilbragte dagen på mammas rygg, heldigvis traff vi også barn som gikk i barnehage. Her har Chung og Ha «brutt» seg inn i ei barnehage samling og dratt ungene med på en sang 🙂 :

Berit klarte heller ikke å la være å stikke innom ett klasserom da døren stod åpen og overtok  tavla med «norsk undervisning» til barna. Vi tror både læreren og barna satte pris på avbrekket i hverdagen 🙂 :

Det skinner gjennom at Berit savner lærerjobben i Norge:

Berit og noen av våre kvinnelige kollegaer:

To glader gutter – Ian og eddy:

Dette er fra et marked i en av nabobygdene til Sapa. Her er det også minioritets befolkning som bor og som dere vil se på bildene under bruker også de sine folkedrakter i det daglige livet. Husker ikke navnet på denne minoritetsgruppen, men også her traff vi bare på hyggelige folk:

Berit og en av damene med sin folkedrakt på:

Chung og Berit inne på markedet, Chung kjøpte seg en hatt til 6 kroner, mens Berit`s hatt er mer til ære for fotografen, men fine var de :-). Vietnameserne har stortsett bestandig noe på hodet for å beskytte seg mot solen:

Dette markedet var nesten som norske markeder for 100 år siden der gambling var en viktig del av markedet. Her ble Eddy invitert på kortspill der innsatsen var penger – han tapte forøvrig, vi tror det stod noen bak han og gjorde tegn om hvilke kort han hadde på hånden 🙂 :

En ny illustrasjon om at dette var som i Norge for 100 år siden. Her selger de kyr og vannbøfler på markedet. Da vi reiste der fra så vi flere bønder som kom leiende på kyr og vannbøfler de hadde kjøpt på markedet:

Før vi returnert tilbake til Hanoi var vi innom grensen til Kina, her er det bare elva som skiller Vietnam og Kina:

Da vi reiste til Sapa hadde vi leid buss som fraktet oss den 9 timer lange bussturen opp i fjellet, men på returen tok vi heldigvis natt toget – som var en behagelig reise sammenlignet med bussturen på svingete fjellveier, ikke bra for en dårlig nakke, men overlevde det også. Under en glad gjeng i togkupeen, Ian og Eddy i øverkøyen og Thao, Men og Nhi under:

Personalseminaret vi hadde i Sapa var en fortsettelse på en del «miniprosjekter» vi alle har hatt ansvar for det siste året. Berit har hatt ansvar for utvikling av Peer leaders (unge fotballjenter som kommende ledere og rollemodeller) og hadde framlegg til resten av personalet om det. Ian har hatt ansvar for utvikling av FFAV`s klubbutviklere det siste året og hadde framlegg om det i Sapa.

Ellers hadde Ian og Berit diskutert seg i mellom hvorvidt vi skulle ta opp med våre kolleager om hva vi mente om at flere av dem ikke brukte hjelm på barna sine når de kjører motorsykkel og det samme om å kjøre motorsykkel etter å ha drukket alkohol – for det er et stort problem i Vietnam.

Etter å ha diskutert med Anders og fått medhold ble vi enige om å kjøre saken i kollegaet. Ian var utrolig flink å legge frem saken på en saklig og fornuftig måte der han spilte på sunn fornuft, følelser, oss som rollemodeller og det faktum at de faktisk setter barnas liv i fare hver gang de kjører med barna sine uten hjelm. Det var helt stilt i gruppa under Ian`s enetale og inngangen hans på problematikken var at vi (Ian og Berit) ikke kunne leve med oss selv hvis ulykka skulle være ute og vi ikke hadde sagt vår mening om saken. Det samme gjaldt problematikken rundt kjøring og alkoholbruk.

I tillegg har FFAV nettopp startet opp en ny Lifeskills opplæring som går på trafikk og sikkerhet og vi la vekt på at før vi kan lære andre om trafikksikkerhet må vi selv gjennomføre det vi prøver å lære andre – altså være gode rollemodeller.

Vi var veldig spente på hvordan personalet ville reagere på innspillet, men det gikk over all forventning og pr i dag har alle barna til våre kolleager hjelm + at ingen kjører lenger i alkoholpåvirket tilstand 🙂

Hvis denne trenden blir vedvarende vil vi påstå et dette stuntet kansje er det viktigste vi har fått gjennom her nede 🙂

Vi avslutter denne bloggen med å anbefale andre som skal til Vietnam å ta turen til Sapa, det var mer enn verdt den 9 timer lange turen fra Hanoi, men anbefaler tog begge veier istedenfor buss, for det var slitsomt 🙂

Ny blogg fra Astrid`s besøk i Vietnam, Halong Bay, 17. mai og «Ut av rommet party» om noen få dager – da er vi på høyde med situasjonen igjen 🙂

klem

«Bryllup» i Vietnam

Denne bloggen handler om vårt «bryllup» i Vietnam 18. mai. For oss var det egentlig en forlovelses fest, men ble arrangert som et ekte Vietnamesisk bryllup. Våre kollegaer i «Football for all in Vietnam» utfordret oss til å arrangere bryllupsfest for våre kolleagaer og venner i Vietnam, og vi tenkte – hvorfor ikke, kan være en flott opplevelse å ha med som minne fra Vietnam. Som sagt så gjort, for oss var det egentlig bare å stille opp, våre kollegaer med Chung og Phung i spissen stod for planleggingen og gjennomføring :-).

I allefall en fantastisk dag med 60 gjester, god stemning og full rulle. Astrid var eneste gjest fra Norge, men dere andre kommer til å bli invitert på ekte bryllup i Norge i augsust/september ;-). I tillegg til en flott fest overrasket Ian med å ha bestillt suiten på La Recidance (5 stjerners hotell i Hue) så avslutningen på kvelden ble også super. Han mente vi måtte benytte anledningen her i Vietnam for i Norge etter det ekte bryllupet blir det  IKKE suite :-).

Videre i bloggen er det mange bilder og vi har valgt å skrive kommentarer til hvert enkelt bilde i stedenfor å beskrive dagen bare i tekst.

NB!  Dobbelklikk på bildene så blir de større:

Før festen hadde Chung og Phung ordnet med et hotellrom til oss slik at vi kunne ordne oss der før festen + ta ett glass champagne. Som seg hør og bør må det sminking til før en slik stor begivenhet og det er jo bare morsomt når man betaler 60,- for sminking av to stykker 🙂 :

Her henger begge kveldens kjoler, Berit brukte begge kjolene i løpet av kvelden. Kjolene er skreddersydd for anledningen i Hoi An. Rita Bruvik var med på den prosessen, valg av mønster, farge +++ 🙂 :

Her er inngangspartiet på hotellet pyntet i anledning bryllupet. Hvis dere ser til venstre på bildet er det en stor plakat som annonserer bryllup for Ian Clayton og Berit Midtbø, til høyre på bildet er det et stort bilde av brudeparet. Dette er helt normalt i et Vietnamesisk bryllup:

Her står vi og venter på gjestene og det er da normalt at personalet på hotellet kler seg i Vietnamesisk folkedrakt (Ao dai) og står sammen med oss for å ta i mot gjestene:

Ganske stilig og veldig høytidlig måte å hilse gjestene velkommen på:

Dette bildet er fra inngangspartiet inne på hotellet der festen ble arrangert. Til venstre på bordet står en pyntet boks hvor gjestene la konvolutter med penger til brudeparet. Det er normalt å gi penger i bryllupsgave i Vietnam. I midten ligger det en bok hvor alle gjestene har skrevet navnet sitt i – flott minne for oss. De to «paraplyene» til høyre brukes i prosesjonen når brudeparet går opp til scenen. Vil foklare mer om det senere:

Noen av våre kollegaer før festen startet. Alle hadde små oppgaver underveis 😉 :

Astrid som eneste norske gjest skriver navnet sitt i gjesteboken:

Slik ser scenen ut før festen startet. Ett digert bilde av oss på veggen der det annonseres om bryllup + 5 etg bryllupskake (de nederste lagene er bare fake, men det ser veldig fint ut 😉 ), samt champagnetårn til høyre på bildet:

Før selve sermonien var det underholdning av ei gruppe Vietnamesiske folkedansere , også det er helt normalt i et Vietnamesisk bryllup:

Fra underholdningen:

Her går vi i prosesjon opp til scenen hvor selve sermonien skal foregå. Som dere ser kommer det noen bak oss som holder «paraplyer» over hodet på oss. Det skal symbolisere beskyttelse av oss og ekteskapet:

Prosesjonen der vi går foran og  «paraplyene» som symboliserer beskyttelse kommer rett bak oss:

Her er vi kommet opp på scenen – mannen til høyre er hotellets toastmaster, Phung står til venstre og oversetter fra Vietnamesisk til engelsk:

Ian gir ringen til Berit:

Berit gir ringen til Ian. Vår lille venn Nghe gikk rundt på scenen og ville gjerne være med på det som foregikk 🙂 :

Som seg hør og bør skal brudeparet (også i Vietnam) skjære i bryllupskaken sammen. Forskjellen fra norsk til vietnamesisk tradisjon er at kaken gjerne settes på et kakebord i Norge, i Vietnam er det ikke vanlig med stort kakebord slik vi er vant med. Her er det mer vanlig med et fruktbord som avslutning på middagen:

En annen vietnamesisk tradisjon er at brudeparet sammen skal fylle et champagnetårn – ganske morsom tradisjon egentlig:

Hadde vært flaut om vi rev over ende glassene, men det gikk heldigvis bra 🙂 :

…Og så skulle det skåles:

Etter at den formelle biten med ringoverrekkelse, brudgommens tale, kakedeling og champagnetårnet drysset det lassevis med confetti over oss 🙂 :

Confetti show 🙂 :

Her holder Anders Krystad tale for oss, Phung oversetter fra engelsk til vietnamesisk:

I alle vietnamesiske bryllup synges det karaoke og vårt var intet unntak, her synger kollegaet FFAV sangen:

Noen av våre flotte venner og kollegaer:

Eddy og Xi klar for fest:

Mel, Margaretha og Sharon koser seg:

Ian på scenen og synger:

Som vi har nevnt tidligere varer ikke fester og bryllup mer enn 2 – 3 timer her i Vietnam. Vår offesielle fest varte i 3 timer, etter det dro de fleste av oss til Octopussy (bar med dansemuligheter drevet av en venn av oss – Keith) hvor festen fortsatte med dansing og god stemning. Siden Ian hadde bestillt suite til oss for natten valgte vi å trekke oss tilbake i rimelig tid, selv Astrid «festet» ute på byen lengere enn oss :-).

Da vi kom på suiten ble vi møtt med champagne, frukt og sjokolade. Før vi la oss satt vi ute på terrassen og drakk champagne og var fornøyd med livet 🙂 :

Veldig romantisk 🙂 :

La Recidance sett fra bassenget. Suiten midt i bildet 2.etg (altså ikke øverst). Hele halvsirkelen med terrasse tilhørte suiten. Som Ian sa – dette kommer vi mest sannsynlig aldri til å oppleve igjen – fantastisk opplevelse som vi aldri kommer til å glemme:

Berit må sladre litt på Ian fra bryllupsnatten (tjihi..). Han våknet ut på natten og måtte på do og siden vi var på en ny plass og det var bekkmørkt i rommet presterte han å gå feil vei og havnet ute i korridoren (SPLITTER NAKEN) og døren slo igjen etter han. Der stod han utestengt, spliter naken,tissatrengt og klarte ikke å få liv i Berit som sov sin søteste søvn.

I sin nød og fortvilelse over «kona» som ikke våknet dundret han på døren og ringte på som en gal, men ingen reaksjon. Etter å ha stått der i minst 5 minutter tissatrengt og naken fikk han endelig liv i henne og kom seg inn på trygg grunn og riktig do. I følge han var det bare snakk om sekunder før han bare hadde vært nødt å gå ned i resepsjonen splitter naken å be om hjelp.

Ei artig historie fra bryllupsnatten, men flere detaljer deler vi ikke med dere :-).

Alle bildene under er tatt som bryllupsbilder før selve bryllupet – også det vanlig i Vietnam. Det ble en varm opplevelse i steike sol og 35 grader med dress og kjole :-). Men vi er veldig fornøyd med resultatet og takker Mr Cu for en fantastisk jobb som fotograf. Dette gjorde han gratis for oss som en bryllupsgave. Mr Cu er en kjent fotograf i Vietnam, men dette var første gang han tok bryllupsbilder.

Ana Mandara i Hue:

På markedet:

Artige og spesielle bilder fra markedet:

På vei til rismarkene:

Ved et lite tempel som brukes til å ofre for vannbøflene:

Store rismarker i bakgrunnen og vi er omgitt av bambustrær:

Ana Mandara med utsikt over havet:

Ana Mandara med stranden i bakgrunnen:

På stranden med ekte vietnamesiske fiskebåter i bakgrunnen :

Her sitter vi henslengt på en av de vietnamesiske fiskebåtene:

Nydelig bilde tatt på rismarka:

Thanh Thoan bridge:

Thanh Thoan bridge:

Thanh Thoan bridge:

Thanh Thoan bridge:

På rismarka igjen:

Vanskelig å gå med høyhælte sko i rismarka 🙂 :

Thanh Thoan bridge:

Rismark så langt øyet kan se:

Det var alt for denne gang. Vi kommer med en ny blogg i løpet av kort tid for vi har enda ikke lagt ut bilder og fortalt om turen til Sapa og Halong Bay.

Klem fra Vietnam….og nå er det bare 4 uker til vi setter kursen hjem til Norge og Tromsø 🙂

Hue festival 2012 + Fun football festival for vanskeligstillte- og hjemløse barn

Chao..

Forrige uke var en spennende, men også slitsom uke for oss her i Hue, byen arrangerte Hue Festival 2012 som er en internasjonal kultur- dans- og musikkfestival. Som en del av dette arrangerte «Football for all in Vietnam» Fun Football Festival for 1300 vanskeligstillte- og hjemløse barn – med andre ord full fres hele uken. Da vi kom hjem søndagkveld etter endt Festival (begge festivalene) var vi helt utslitt, vi bare datt ned i sofaen og bestemte oss for at neste uke skulle vi ikke gjøre mer enn absolutt nødvendig, bare late oss :-).

Mandag morgen da vi kom på jobb var det ingen på kontoret og vi skjønte ingenting, men etterhvert dukket  Binh opp og han kunne fortelle at de andre hadde valgt å avspasere som en følge av hardt arbeidspress og lange dager uken før. Enden på visa var at vi også tuslet hjem etterhvert og dro heller til bassenget og lå der og latet oss hele dagen – og det trengte vi 🙂

NB! Dobbeltrykk på bildene så blir de større:

Ian på kontoret:

Dette bildet har Berit tatt da hun satt bakpå motorsykkelen til Ian – litt trafikk kan man si 🙂 :

Nedenfor følger 3 forskjellige bilder av en av bruene som går over Perfume River. Om kveldene lyses bruen opp i forskjellige farger, ganske koselig faktisk:

Nesten så man blir fasinert av alle de nydelige fargene:

Bildene er tatt akkurat på samme plass og i løpet av en periode på 5 minutter, fargene skifter sånn ca hvert miniutt og beveger seg i bølger over hele brua:

Som sagt arrangerte byen «Hue festival» over en periode på 10 dager og vi prøvde å få med oss noen kulturelle innslag + bare vandre rundt i gatene hver kveld – så det var vel egentlig ikke så rart vi var slitne etter endte 10 dager, først jobb fra 8 – 5 så ut igjen om kvelden for å oppleve festivalen, i tillegg var det vanvittig varmt (30 – 35 grader) og høy luftfuktighet :-).

Høydepunktene fra festivalen sett fra vårt ståsted var «Imperial night» som foregikk innenfor murene i Imperial city og den Forbudte by, de hadde lyssatt på en fantastisk trolsk og stemningsfull måte og arrangerte flere forskjellige kulturelle innslag slik at vi kunne gå rundt og få med oss litt av alt.

De av dere hjemme som har vært og besøkt oss i Vietnam og har vært i Imperial city på dagtid vil neppe kjenne dere igjen på bildene under, det var en veldig anerledes opplevelse  i mørket og med de lyssettingene de hadde satt opp  – stemningsfullt og vakkert.

Inngangspartiet til Imperial city by night:

Inngangspartiet, en del av muren og elven rundt Imperial city:

Stemningsfullt bilde – lyssetting, folkemegde og porten innenfor muren:

Dette bildet måtte vi bare ha med, hun var så fin der hun stod i sin tradisjonelle Vietnamesiske drakt med de opplyste trærne i bakgrunnen:

Underholdning i en av paviljongene – Berit på tur opp trappen:

Ian og Berit sitter og venter på ett show som skal starte. Se hvor svette vi er, denne kvelden var det over 30 grader og 93 % luftfuktighet 🙂 :

Et annet høydepunkt var «A Peacefull world» som var arrangert på en scene stående på påler ute i elven (Perfume River), publikum satt på elvebredden og så på forestillingen. Det betydde at vi måtte sitte i gresset for det var ikke stoler, til og begynne med var Berit veldig skeptisk til å sitte i gresset med tanke på alle slanger og insekter som finnes her, men vi kom fram til at slangene sikkert var skremt bort av alle folkene (sikkert over 2000) som satt rundt om kring – og det gikk bra, ingen slangebitt på noen av oss :-).

Denne forestillingen handlet om livet i Vietnam fra gammelt av vist med dans og musikk –  hvordan de trasket og satte ris, jordbruk med bruk av vannbøfler, fiske og ellers fra hverdagslivet. I tillegg satte de ut masse røde lanterner på elven som fløt rundt scenen slik at det ble veldig stemningsfullt.

Scenen på elven- som dere ser er dette bildet tatt fra elvebredden og vi ser tydelig at scenen er flere meter (ca 20 m) ut fra land:

Berit sitter på elvebredden og ser på forestillingen, hun ser jo helt henført ut 🙂 :

Neste høydepunkt var «The Resonance of Vietnamese spirit» som var en trommekonsert der de brukte digre trommer fra gammelt av (men i ny forpakning), trommene ble brukt på landsbygda for å samle krigerne til kamp før i tiden. Både Berit og Ian syntes dette var en fantastisk opplevelse og var nesten skuffet da det var over for vi kunne gjerne hørt mer av dette – vi fikk rett og slett frysninger på ryggen av forestillingen :-).

På denne forstillingen fikk vi også innslag av rumba og tango av ei dansegruppe fra Cuba.

Bilde av noen av trommene, legg merke til de digre trommene i bakgrunnen. Til sammen var de opp mot 50 trommere så det sier seg selv at lyden og takten satte seg i ryggmargen 🙂 :

Siste høydepunkt sett fra vårt synspunkt var «Closing Ceremony» som var en flott og høytidlig avslutningen på hele festivalen, underholdningen var godbiter fra alle høydepunktene uken gjennom, så noe hadde vi sett før, men det var selvfølgelig en del nytt også. Heldigvis fikk vi repetisjon på trommingen som vi ble så imponert over tidligere i uken :-). Helt til slutt var det et vanvittig fyrverkeri som var imponerende å oppleve på nært hold. Vi som bor i Tromsø er jo vant til spetaktulære fyrverkeri (nyttårsaften fra Fjellheisen), men det som gjorde dette så spesielt var nærheten til fyrverkeriet da det var rett over hodet på oss, følte nesten vi fikk bombene i hauet 🙂

For de av dere som har vært her så skal jeg forklare hvor scenen var. Den var utenfor den ytterste muren i Citadellet og scenen var satt opp på påler i elva mellom muren og elvebredden. Når vi satt på tribunen (satt opp for anledningen) så vi rett mot muren og festningen (se bildet så kjenner dere det igjen). På bildet klarer dere å se at scenen er satt opp i elva og på murkanten ser dere trommene satt opp på rad og rekke:

Festningen inntullet i røyk som en følge av fyrverkeriet. Ganske stilig med det Vietnamesiske flagget midt i 🙂 :

Det er mange anretninger som står på påler i elven (Perfume River) i denne bloggen :-). Her ett par bilder av Perfume River restaurant, denne restauranten har vært under ombygging helt fram til nå (de månedene vi har vært i Hue) og ble klar for åpning til festivalen. Den forandrer farger på samme måte som brua på kveldstid. Bildene vi har tatt av brua er tatt fra denne restauranten:

Fargesprakende lysforandringer er fasinerende 🙂 :

Fun Football Festival» ble som tidligere nevnt arrangert  forrige helg for andre året på rad. Dette er en del av Norges fotballforbund`s prosjekt Football For All in Vietnam (FFAV) – et breddefotballtilbud til barn og ungdommer i alderen 6-15 år.

Turneringen er et godt eksempel på hvordan fotballen inkluderer alle. Svaksynte og blinde, døve og døvstumme, samt barn med diverse funksjonshemninger er i aksjon. Det samme er foreldreløse barn, mens andre deltakere kommer fra vanskeligstilte familier og HIV/AIDS-rammede familier. Det er første gangen FFAV har valgt å arrangere ei så stor turnering med fokus på disse barna – og det ble en kjempe suksess :-).

FFAV hadde besøk av breddesjef  Alf Hansen og informasjonssjef Svein Graff fra Norges fotballforbund i forbindelse med «Fun football festival». På bildet under holder Alf Hansen åpningstale for 1300 barn, Nhi (kollega) er tolk, hun i rosa drakt oversetter til tegnspråk. Breddesjefen fikk fram store smil hos barna da han entusiastisk hilset til dem på vietnamesisk i sin åpningstale:

Alle arrangement i Vietnam er veldig høytidlig med åpninssermoni, avslutningssermoni og parader. På bildet under er VIP bordet, nummer to fra venstre Svein Graff, nummer tre Alf Hansen og nummer fem Anders Krystad. Når vi er ute på klubb besøk eller har kurs må vi også sitte på den måten under den sermonielle biten. Til og begynne med prøvde vi å styre unna den biten, men det ville blitt opplevd som uhøflig forstod vi ganske fort 🙂 :

Alle lagene stiller opp lagvis under åpningssermonien:

Etter åpningsseremonien gikk over 1500 barn og voksne i parade gjennom byen til sportssenteret og der var det full rulle på alle de 22 banene som ble benyttet under festivalen – det føltes nesten som å være på Ekebergsletta :-).

Man er ikke i tvil om at man har lyktes når man ser så mange glade barn spille fotball på en gang. Det er 50/50 med gutter og jenter og bare smil å se overalt. For disse barna er det å få muligheten til å spille fotball, delta på festivalen og skape nye vennskap en seier i seg selv, her er det ingen som teller mål og skaper tapere og vinnere – her er alle vinnere 🙂

Om det blir seier er ikke avgjørende. Samholdet, opplevelsene og alt de lærer i en ellers vanskelig hverdag utenfor banen gir dem ny livskvalitet. Slike opplevelser gir dem muligheten til å se lysere på fremtiden og det er rørende å se hvordan fotballen kan inkludere alle og hvilken glede barna opplever.

I tillegg til fotballkamper har vi fokus på at barna underholder hverandre med sang, dans og andre morsomme innslag i lunsjpausen (som FFAV spanderer på deltagerne).

Fotballen er også en måte å lære barna grunnleggende kunnskap om mine- og bombefarer, trafikksikkerhet, helse og miljø, samt HIV/AIDS-problematikk. Vi har satt opp egne stands for Life-skills øvelser der barna løser oppgaver i fellesskap  og ser informasjonsfilmer om de nevnte temaene. Disiplinen blant barna er stor og behovet for å lære er viktig for og lykkes i hverdagen for disse barna.

Starten på paraden av over 1500 barn og voksene gjennom Hue`s gater. FFAV bilen kjører først og er pyntet med ballonger:

Glade og ivrige barn i paraden og en stolt Chung på fortauskanten:

Politiet var også involvert i paraden med å holde trafikk og andre unna 🙂 :

Berit, Hoa og Thao med ekte Vietnamesiske hatter på hodet. Det var bestemt at alle jentene på kontoret skulle bruke disse hattene som en del av uniformen, det satt langt inne for Berit å ha den på, men den gjorde faktisk jobben og holdt den verste varmen på avstand. Hun ble gjenstand for mye fotografering i løpet av dagen – en utlending med Vietnameser hatt :-). Må innrømme at jeg tok den av ut over dagen, greit å ha den på når jeg gikk sammen med noen av de andre, men det føltes veldig rart når jeg gikk rundt alene…:

Berit ser litt skeptisk ut 😉 :

Der er hatten av:-).  Berit og Thuve – en av de frivillige som Berit bruker mye som tolk. Thuve kommer til å bli savnet når vi reiser hjem til Norge:

Nhi og Nhi + Ian i bakgrunnen inne i informasjonsteltet, det var slik at vi måtte inn der innimellom for å kjøle oss ned for det var veldig varmt denne dagen:

Ian og noen av de frivillige. Vi brukte over 60 frivillige i løpet av Festivalen:

Eddy foran donasjonsboksen – en boks folk kunne legge penger i hvis de ønsket å bidra til prosjektet:

Ian og Nhi i en fortrolig samtale, ser ut som om Nhi snakker med hendene:

Eddy og Minh (frivillig) med vannvognen de brukte til å trille vannkanner ut til banene. Vognen stod ikke i still ett sekund i løpet av dagen, vannbehovet var stort ute på banene som en følge av varmen:

Ian og Chung ute på banene:

Som vi har nevnt før er vi som popstjerner å regne blant barna (og det på grunn av hudfargen), disse jentene og laget deres fulgte etter Berit hele dagen. Egentlig opplever vi ikke så mye av det i byen, men mange av barna på festivalen var fra landsbygda og er ikke så vant til å se utlendinger så det ble mye av det denne dagen 🙂 :

Norwaycup jentene jobbet som frivillige under festivalen og var så sporty at de spillte blindefotball da et av lagene i Blindepuljen måtte trekke seg fra festivalen. De måtte spille med bind foran øynene mot lag som var blinde eller svaksynte. Fotballen har bjeller slik at de hører hvor den triller og laglederne har lov å gi dem ordrer fra sidelinjen, men ellers må de klare seg på egenhånd, eller dvs keeper er seende og kan hjelpe sine lagkamerater. Ganske komisk å være tilskuer 🙂 :

To av våre og Runar`s venner ( Runar var trener for deres lag da han var her i Vietnam) på laget fra Van The My, begge disse guttene er døvstumme, men likevel klarer vi å kommunisere med dem. Faktisk lettere å kommunisere med dem enn med en «vanlig» Vietnameser som ikke kan engelsk. De er jo eksperter på kroppsspråk og få frem meningene sine uten å kunne snakke og høre:

Ian og Kenny Vu (også en av guttene fra Van The My laget) :

Ian og Berit tar seg en pause:

Ian deler ut medaljer til barna:

Et fantastisk bilde av alle deltagerne som sitter i ringer på gulvet inne i Sportshallen under avslutningssermonien:

Vi startet denne bloggen med å fortelle at denne uken skulle vi gjøre absolutt ingenting og bare late oss, men den gang ei, tirsdag var det bursdagsfeiring for Sarah en av våre Australske venner og i går onsdag var det semifinale mellom Chelsea og Barcelona i Champions league som Ian selvfølgelig måtte få med seg. Berit valgte å stå over og holde seg til planen (late seg) mens Ian og Anders Krystad fikk en av barene i Hue til å holde åpent utover natten slik at de kunne få se kampen som startet kvart på to om natten og var ferdig sånn ca klokken fire. Som en følge av at Chelsea vant mente han det var greit å sove bare fire timer den natten –  for på jobb var han klokken åtte morgenen etter med et smil om munnen  :-).

Her er ett lite klipp fra Sarah`s bursdagfeiring. Av en eller annen grunn er det blitt tradisjon å kaste kake i ansiktet på bursdagsbarnet :-). Berit er glad hennes bursdag er etter at vi har reist her fra, Ian slapp også unna for hans feiring var sammen med Runar, Rita og Gaute + ungene 🙂

I morgen skal hele personalet med familer på overnattingstur til Thuan Beach, dette som en påskjønnelse fra ledelsen for god innsats de siste ukene i forbindelse med festivalen.

Chao fra ett for tiden hett Vietnam 🙂

Kokke kurs hos Phuong og Nunh + late påske dager på stranden i Hoi An

For oss som er i Vietnam er det rart å følge med på Facebook hvordan dere hjemme forbereder dere til påskeferie der noen snakker om hytta, andre om campingvogna og Kilpis, samt andre om fjellet, skiturer, appelsin og Kvikk lunsj. Vi kan ikke akkurat si vi har noen form for påskefølelse, her feires ikke påske og ikke har vi sne heller :-). MEN siden «Football for all» er en organisasjon i regia av en norsk organisasjon – Norges fotballforbund, så er vi så heldige å få fri Langfredag. I den forbindelse har vi også tatt fri fra jobb Skjærtorsdag og Mandag 1. påskedag slik at vi også får ferie – riktig nok en annerledes påskeferie :-). Vi planlegger å reise til Hoi An Skjærtorsdag morgen og hjem igjen Mandag 1. påskedag om ettermiddagen, mao 5 dager i Hoi An med ferie, strandliv og bading :-).

Søndag formiddag tilbragte vi hos Phuong og Nunh som lært oss å lage ekte Vietnamesiske vårruller. Det var mye mer arbeid og mer tidskrevende  enn vi hadde forestilt oss, fra vi startet prosessen og til vi var klar til å spise brukte vi to og en halv time – men det var verdt hvert ett minutt :-). Her var det ikke snakk om å bruke halvfabrikater av noe slag, kun ekte varer kjøpt på det lokale markedet. Vi til og med hakket kjøttet for hånd slik at det ble en grov kjøttdeig, ikke snakk om å bruke kjøkkenmaskin her nei :-).

NB! Dobbelklikk på bildene så blir de store:

Her klargjør vi kjøkkenet til «kokkelering» :-), siden kjøkkenet er veldig lite måtte Phuong sitte på gulvet, men i følge han gjorde det ingenting, Vietnameserne er vant til  å sitte på gulvet:

Phuong sitter på gulvet og hakker opp kjøttet vi skal ha i vårrullene:

Nunh vasker og renser salat og grønnsaker. I følge henne er det  ikke nok å bare vaske dem, de skulle også skylles i saltvann for å være sikker på at alle bakterier ble fjernet:

Dette er en sopp som kalles for Wood ear, denne soppen brukte vi også i vårrullene:

Berit i dyp konsentrasjon i arbeidet med å hakke Ear Wood i syltynne strimler:

Det tok sikkert litt lengre tid en vanlig siden de forklarte underveis og vi hele tiden spurte og grov. Bare det å finne ut hva de forskjellige grønnsakene vi brukte heter på engelsk brukte vi tid på, mange av grønnsakene hadde vi aldri sett før og dermed visste vi heller ikke navnet på dem. Phuong som har vært 3 måneder i Norge sier det ikke skal være noe problem å fa tak i disse grønnsakene på asiatiske butikker i Norge, det var i hverfall hans erfaring. Skulle vi ikke finne akkurat samme type grønnsaker som vi brukte her er det bare å bytte ut med lignende grønnsaker – vi har skrevet opp hva vi kan bruke istedenfor 🙂

Phuong sitter fortsatt på gulvet, her hakker han gulrøtter i syltynne skiver. Det er viktig at alle indigriensene som brukes i vårrullene hakkes i så små strimler som mulig:

Nghe syntes nok det ble kjedelig når alle vi voksene var opptatt med matlaging, han gjorde hva han kunne for å få oppmerksomhet 🙂 :

Berit klipper Vermacelli (risnudler) i korte strimler, disse er også en del av fyllet som skal rulles inn i vårrullene:

Ian hadde som hovedoppgave å skrive ned hva vi brukte av indegrienser, hvordan vi gjorde det og ellers gode tips vi fikk av Phuong og Nunh:

Dette er fyllet som skal være i vårrullene etter at alt er blandet sammen. Vi tenkte det var greit å ta bilde av det slik av vi har en ide om utseende når vi skal stå for produksjonen på egen hånd 🙂 :

Berit ruller fyllet inn i rispapir, det var litt av en kunst, men øvelse gjør mester 🙂 :

Ian ville også prøve og klarte det på en utmerket måte:

Nunh steiker vårrullene, de skal stekes på svak varme  i mye olje slik at de ikke blir tørre:

Vårrullene med tilbehør klar til servering. Denne retten er spesialitet fra Hanoi (både Phuong og Nunh er fra Hanoi området) – Vårruller med nudler, salat og en sursøt dipp med masse chilli som tilbehør:

Ian, Phuong, Nunh og Nghe koser seg med hjemmelagde vårruller. Det skal forøvrig sies at all mat produsert hjemme hos dem er hjemmelaget med ferske indigrienser fra det lokale markedet rett rundt hjørnet fra der vi bor:

Nå gjenstår det bare å se om vi klarer å lage dem på samme måte når vi kommer hjem til Norge igjen i juni. Vi kan i hverfall ikke klage på opplæringen :-).

Her klipper Phuong håret til Nghe, eller rettere sagt barberer håret til Nghe – skikkelig sommersveis i varmen er på sin plass i Vietnam nå som det går mot sommer:

Somsagt da dere hjemme i Norge pakket skiene og sekken med kvikk lunsj, appelsin og sjokolade for påskeferie på fjellet pakket vi kofferten med bikini, short og svømmebriller for å ha noen late påskedager på stranden i Hoi An. Vi koset oss fem dager på vårt vanlige hotell – «Hoi An beach resort». Vi må innrømme at det har vært rart å følge med på Facebook der dere har skrevet om påskeforberedelser og ikke minst se bilder fra påskefjellet med ski, scooter og snø :-).

Ian og Berit ved inngangspartiet til hotellet «vårt» – Hoi An Beach Resort:

Nydelige vannliljer, vi måtte nøye oss med vannliljer i stedenfor påskeliljer 🙂 :

De som kjenner oss godt vet at påskeferie på Kilpis med ski- og scooterturer er den optimale ferien for Berit og Ian, så det har vært rart å sitte «på utsiden» å følge forberedelsene i år :-). Men en ting er helt sikkert – vi klager ikke, vi har hatt en annerledes, men  fantastisk flott påske i Hoi An. Ingenting som minnet om vanlig påske der nei, ingen minus grader, ingen gule påskekyllinger eller annen påskepynt for den del, men til gjengjeld hadde vi 30 grader, sol, strand, basseng, badeliv og høy solfaktor.

Hotellet har to basseng som er plassert slik at man har utsikt over elven når man ligger på bassengkanten:

Ian etter en forfriskende dukkert i «South China sea»:

Høy solfaktor ja – vi trodde vi var mer enn nok brune og hadde mer enn nok grunnlag og tenkte at vi ikke hadde behov for noe høyere faktor enn vanlig (faktor 10 og 15) så vi slurvet nok litt for vi presterte begge to å bli indianer rød over det hele. Tidligere har vi brukt faktor 50 på utsatte plasser (nesen, bikini- og shortskanten) for å unngå å bli solbrent og det har fungert godt så langt, men denne gangen gikk vi på en smell. Det endte med at vi kjøpte den høyeste faktoren som var å oppdrive – nemlig FAKTOR 81, SUPER  BLOKK du leste riktig, faktor åttien :-).

Det så ut som vi lekte indianere (Tarzan and Jane) da vi gikk på stranden etter at vi startet å bruke super blokken, den var så tykk og feit at den satte seg som hvite striper på kinnene og på nesen, i tillegg hadde vi hvite striper av blokken rundt om på utsatte steder på kroppen også – jaja, vi så sikkert nydelige ut :-)…..

Ian slapper av på terrassen etter en fin dag på stranden og ved bassenget:

Berit utfører en av hennes rutinemessige oppdrag på morgenkvisten – leser Facebook, nettavisene og mail 🙂 :

Fram til denne gangen har vi bestandig bodd på samme rom i 2.etg på Hoi An beach resort, men etter at Rita og Gaute + Runar bodde på bakkenivå forrige gang oppdaget vi at det faktisk var enda finere å bo der, enda bedre utsikt over elva og enda bedre forhold på terrassen så denne gangen booket vi «Runar sitt rom» . Vi regner med det blir i hvertfall en lang weekend til i Hoi An før vi reiser hjem til Norge i juni og da booker vi garantert samme rom igjen 🙂

Utsikt fra terrassen, mannen sjekker om han har fått fisk i nettet i bakgrunnen. Når de «fisker» slippes nettet ned i elven og så heises det opp etter en tid (vet ikke hvor lenge nettet står og «fisker») – en artig prosess å følge og den samme prosedyren ble fulgt hver dag:

Utsikt fra terrassen, fiskebåt som er på tur ut til kysten – bildet er tatt tidlig på morgenen:

Her ser dere hvor nært vi bor elvebredden, helt fantastisk å sitte på terrassen og følge livet på elven:

Bilde tatt på kveldstid fra terrassen:

Det var ikke bare vi som var svette og varme og hadde behov for en dukkert i ny og ne, her bader noen Vannbøfler i elven – også dette bildet er tatt fra terrassen:

Hoi An by night:

Nå er påskeferien over for denne gangen og vi er klar for en uke med forberedelser til fotballfestivalen som «Football for all» arrangerer neste søndag, dette er en festival i hovedsak for barn med forskjellige typer lettere funksjonshemninger, barn med lærevansker og hjemløse. Det er over 1300 deltagere og det skal være både åpningsfestival, avslutningsfestival og parade gjennom Hue`s gater så dette er en stor begivenhet for både FFAV og barna.

I tillegg arrangeres det Hue festival i byen denne uken, en internasjonal festival som arrangeres annet hvert år i Hue med fokus på nasjonal og internasjonal kultur, dans og musikk. Det er artister fra 13 forskjellige land som skal opptre i løpet av uken så dette er noe vi virkelig gleder oss til å ta del i.

Forteller om festivalen i neste blogg.

På gjensyn…

Runar`s avslutning i Vietnam og besøk til fjell området A Luoi

Hverdagen er kommet i gjenge igjen etter at Runar reiste hjem til Norge.Berit syntes det var tungt de første dagene, men nå er alt tilbake som normalt igjen.

NB! Dobbel klikk på bildene så blir de større:

Runar og kompisen Nghe:

Her er begge veldig konsentrert 🙂 :

Her har vi lagt ut et videoklipp av Runar og Nghe der de leker butikk, poenget med leken er å lære Nghe engelsk- og vi er søkk imponert over hvor mye han har lært de månedene vi har vært i Vietnam (9 mnd). Følg med og lytt når han Nghe snakker engelsk, han er bare til å spise opp 🙂 :

 

 

Runar begynte å spille badmingthon den perioden han var i Vietnam. Han og Eddy (engelsk kollega) spilte badmingthon flere ganger i uken sammen med Vietnamesere:

Runar spiller i par med en Vietnameser mot Eddy og en annen Vietnameser:

Badmingthon er ingen enkel sport, man må være på tå hev hele tiden:

Runar og Eddy hadde sin egen heiagjeng når de spilte badmingthon, dette er to av guttene Runar var trener for som brukte å komme å se på når de spilte 🙂 :

Dagen før avreise til Norge fikk Runar gave og kort fra Nghe som minne fra tiden i Hue:

Runar pakker opp og leser kortet fra Nghe, Nun og Phuong:

Det ble også ei markering på kontoret før Runar`s avreise, her holder Eddy tale og gir han gode komplementer for jobben han har gjort for «Football for all in Vietnam». Eddy syntes det var trist at han skulle reise for de to var blitt gode kamerater, men sa også at nå kunne han endelig få tilbake rollen som «number one» hos jentene i FFAV. Eddy følte han var blitt nedgradert til nummer to i perioden Runnar hadde vært der :-):

Her er noen av våre kollegaer i «Football for all in Vietnam», vi er ikke fulltallige på bildet da flere var ute på oppdrag:

Han fikk forøvrig ei mer slitsom reise enn det som var planlagt. Vi hadde bestillt og betalt reisen via nett med Berit sitt visakort, normalt burde ikke det by på noen problemer, men slik fungerer det ikke når man reiser med Thai air eller Vietnam airlines. Reglene deres tilsier at når man sjekker inn må navnet på passasjeren og navnet på visakortet være det samme, med andre ord, det er ikke lov å bestille og betale en flybillett i andre navn via nett.

For Runar`s vedkommende førte det til at han ikke fikk sjekke inn på flyet fra Saigon til Bangkok fordi reisen var betalt med Berit`s visakort. Så der stod han uten å komme seg hverken hit eller dit – selv om han hadde en betalt flybillett fra Saigon til Oslo som han ikke fikk bruke. Han måtte tilbringe natten på flyplassen før han kom seg videre til Bangkok dagen etter med nykjøpt billett og derfra kom han seg videre til Norge med hjelp fra Norge.

Hell i uhell oppi  hele denne tragerkomiske situasjonen kunne heldigvis Torild (Ingemars kjæreste) som jobber i flybransjen i Norge ordne han plass på fly til Europa via sine kontakter, turen gikk da fra Bangkok til Berlin og så videre til Oslo. I stedenfor å bruke 24 – 25 timer på reisen som var planlagt, brukte han nesten 50 timer fra Hue til Oslo, med andre ord en lang og tung reise. Nå er det bare å håpe vi får pengene igjen for den ubrukte billetten vi kjøpte hos Thai air, og neste gang skal vi være hundre prosent sikre på at vi har lest alt som står med små skrift før vi bestiller noe på nett :-).

I tillegg til å ha gjort en flott jobb som trener for unger her i Hue har Runar produsert flere treningsvideoer der han har brukt de frivillige i prosjektet som aktører for å vise treningsøvelser innenfor de forskjellige kategoriene i barnefotball. Videoene skal brukes av trenerne i klubbene som en øvelsesbank der de kan hente ideer til hvordan de kan planlegge ei trening med barn. Videoene legges ut på «Football for all»s nye hjemmeside + på You Tube så snart den nye hjemmesiden er klar til bruk.

De siste ukene har vi hatt mye fint vær og da tilbringer vi gjerne lørdag og søndager her på La Residence eller på Celadon (vi har lagt ut bilde av Celadon tidligere) som er to 5 stjerners hoteller i Hue:

En dag forrige uke ble vi invitert på middag hos familien som driver restauranten Houng Vung inn, vår stamrestaurant – vi trodde det var for at kokken skulle teste ut nye retter for det har vi opplevd før – altså vært prøve kaniner :-). Men den gang ei, de hadde dekket på et flott bord med duk, blomster og levende lys og serverte en 4 retters meny med blanding av vestlige og vietnamesiske matretter. Vi følte oss ordentlig beæret for i tillegg til oss hadde de også invitert sine beste venner – Nhi en kollega av oss i FFAV som er gift med en amerikaner. Det at vi ble invitert på middag sammen med deres beste venner tar vi som et tegn på at de ser på oss også som gode venner og det setter vi utrolig pris på. Vietnamesere er i det hele tatt et utrolig gjestfritt folk og har tatt i mot oss med åpne armer :-).

Denne helgen har vi vært i A Luoi i jobbsammenheng, en fjell kommune med flere landsbyer to og en halv times kjøring langt oppe i fjellet fra Hue. En fantastisk, men også skummel kjøretur i bratte fjell, på svingete smale veier, må innrømme at både Ian og Berit lukket øynene opp til flere ganger i løpet av turen. Det var likevel verdt turen for naturen og landskapet var bare helt nydelig – vilt og vakkert. Vi har forøvrig ingen problemer med å skjønne at amerikanerne hadde store problemer under Vietnam krigen, vegetasjonen er bare helt enorm og man må ha mer enn lokal kjennskap for å ha mulighet til å finne fram i jungelen av trær, diger vegetasjon, fjell og daler – og for ikke snakke om alle slanger og edderkopper som lurer rundt hvert ett tre, nei, huff :-).

Ett artig bider med barn som bruker vannbøflene som hest 🙂 :

En Vietnameser som går tur med vannbøflene sine i tau, ett helt vanlig syn på landsbygda i Vietnam:

A Luoi er som sagt en fjell kommune med mange små landsbyer der befolkningen er veldig fattige og  er en av mange etniske minioriteter i Vietnam. Vi ble fortalt at i de fattigste landsbyene spiste de ikke ris hver dag (som er hverdags mat), men måtte spise potet for de hadde ikke råd til å anskaffe ris, potet dyrket de selv. Slik det var i Norge for 50 -60 år siden. Vi ble også fortalt at ungene bare fikk dusje en gang i uken, samt at det å skifte klær var en luksus for det var dårlig med skifteklær. Vi hadde ingen problem med å se at vi var kommet til en veldig fattig del av Vietnam, det var stor forskjell på ungene der og ungene i f.eks Hue. Vi tror likevel ikke ungene der var noe mer ulykkelig enn andre unger, de viste en utrolig glede og entusiasme med de de holdt på med. Dessuten, er man vokst opp der kjenner man heller ingen annen virkelighet.

På dette bildet får man ett lite bilde av fattigdommen i denne landsbyen. På trappa sitter det ei dame med ullpledd rundt seg og på veien står det ei anna dame med pledd tullet rundt seg, det var sikkert ikke mer enn 18 -19 grader på fjellet denne dagen og det kan kjennes kaldt ut. Konklusjonen vår på hvorfor de hadde tullet ullpledd på seg istedenfor å kle på seg mer klær var rett og slett at de sikkert ikke hadde penger til å kjøpe klær og av den grunn har valgt å bruke penger på pledd for det kan dekke flere behov. Vi så flere som satt med pledd tullet rundt seg denne dagen:

Bilde av en Vietnameser som har vært på fjellt og hugget ved og bærer den hjem i en sekk på ryggen:

A Luoi er et spesielt område på mange områder – nydelig landskap og natur, bare noen få kilometer fra grensen til Laos, etnisk minoritets befolkning, fattigdommen, store slag ble utkjempet der under Vietnam krigen som en følge av nærheten til Laos, nevner f.eks «slaget om Hamburger Hill» (Amerikanerne kalte fjellet for hill 397, vietnameserne for Am Bia). Området er så spesielt at utlendinger må ha polititillatelse for å besøke A Luoi, så før vi reiste opp måtte FFAV søke politiet om tillatelse for oss, og heldigvis for det, for i løpet av de to dagene vi var der ble vi oppsøkt av politiet to ganger med spørsmål om å forevise tillaltelsen.

Vi måtte bare ta bildet av disse to kuene som stod bundet fast midt i et kryss i sentrum av A Luoi 🙂 :

Vanlig skolebygning, slike og av denne standarden så vi flere av i løpet av helgen:

Grunnen til at vi var der sammen med Thao var for å besøke klubber underlagt «Football for all in Vietnam» som arrangerte intern turneringer i sine klubber denne helgen. Vi besøkte 4 klubber i løpet av helgen og fikk oppleve utrolig mye entusiasme og fotballglede. Å se hvor stolte de var av drakten sin og fotballskoene gitt av FFAV var fantastisk – ikke snakk om 2000,- kroners fotball sko her nei.

På alle turneringene vi besøkte var det god stemning og ungene sang og heiet på lagene sine, her ett bilde av en trommegjeng 🙂 :

Glade og fornøyde unger i Vietnam:

Som vanlig når vi er ute i landsbyene kommer ungene og flokker seg rundt oss, som vi har sagt før, dette er det nærmeste vi noen ganger kommer til å bli popstjerner. Mannen som står i hjørnet på bildet sa til Thao (vår kollega) at han var veldig betatt av Ian 🙂 :

Som sagt, ungene flokker seg rundt oss. Dette bildet er tatt tidlig på morgenen og Berit har ikke fått av seg overtrekksdressen enda 🙂 :

Glade fotball gutter:

På to av turneringen opplevde vi også noe utrolig rørende, vi så to gutter som delte ett par sandaler og ett par sokker, altså en sandal og en sokk hver. På den andre plassen så vi to jenter som delte ett par fotballsko, altså en fotballsko og en bar fot hver.

Dette måtte vi bare ta bilde av. Se på føttene til de to jentene til høyre i bildet, de har delt ett par fotballsko og bruker en hver. Da begge er høyrefot måtte en av dem bruke venstreskoen på høyre fot. Ett fantastisk bilde på «her deler vi det vi har»:

Fotballbanene er ofte en del av beiteområdene til kyr og vannbøfler. På dette bildet måtte jenta hente fotballen rett bak kua som beitet 🙂 :

Ett nytt bilde av unger som flokker seg rundt Ian:

Mellom kampene var det aktiviteter og leker for ungene, her har Norge virkelig noe å lære:

I tillegg til å observere turneringene hadde Ian møte med CD (klubbutvikleren) i området. Ian jobber med å utvikle ett nytt klubbutviklingsprogram for å forbedre samarbeidet mellom klubbene i prosjektet og FFAV. For å ha så mye bakgrunns kunnskap som mulig er det viktig for han å komme i kontakt med alle klubbutviklerne i provinsen, snakke med dem, innhente opplysninger +  få ett innblikk i hvor de mener det er utviklings potensiale og hva de trenger hjelp til for å lykkes i jobben som klubbutviklere.

De to neste bildene viser unger i  fotballkamp:

Som vanlig når vi er ute i distriktet og reiser må vi overnatte på «en stjerners hotell» og det kan jo være en opplevelse i seg selv. Forrige gang dryppet det fra badetaket, denne gangen hadde vi dyr ( vi så dem ikke, men hørte dem) som spiste av treverket inni bordet på hotellrommet. Det var så høy lyd når de satte i gang at det var helt umulig å sove, det hørtes ut som ei dør (som er dårlig smurt) som knirker når den åpnes og stenges – og når du hører den lyden konstant over lengre tid blir man sprø. Vi fortalte i resepsjonen hva vi opplevde, men han smilte bare og sa at det var helt vanlig på denne tiden av året, så ikke mye hjelp å få der i gården nei.

I noen perioder var dyrene stille og vi hørte dem ikke (da var de sikkert mette :-)), men selvfølgelig akkurat da vi skulle legge oss ble de sultne og begynte å gnage – knirke, knirke, knirke – vi prøvde å ta livet av dem med insekts spray, men det nyttet ikke, enden på visa var at Ian flyttet hele bordet inn på badet. Tro det eller ei, da han gjorde det ble det plutselig stille igjen, tror ikke de likte å bli snudd på hau, men sove fikk vi i hvertfall :-).

Alt skal man nå oppleve 🙂

Tam biet

Norske uker for oss i Vietnam

Som vanlig går det litt for lang tid mellom blogginnleggene, men det går i ett her i Vietnam, spesielt den siste måneden da vi har hatt mye besøk fra Norge.

For 3 uker siden var vi i Hoi An og møtte Trine og Geir som var på rundreise i Asia, vi var sammen med dem, Bente, Ole, Victoria og Erik i 5 dager. For oss som nesten ikke har snakket med nordmenn det siste halve året føltes det fantastisk å få snakke norsk med andre enn oss selv :-). I tillegg var det selvfølgelig godt å møte og få snakket med Trine og Geir igjen, vi savner vennene våre hjemme fra selv om vi trives og har det fint i Vietnam.  Bente, Ole, Victoria og Erik kjente vi ikke fra før, men det føltes som vi hadde kjent dem i alle år, kontakten var der med en gang – så takk til dem som også gjorde oppholdet i Hoi An til en flott opplevelse.

Som overskriften forteller har den siste måneden vært skikkelig «norsk» for oss, i tillegg til Trine, Geir og resten av gjengen bodde det en hel delegasjon med pensjonister fra Norge på hotellet. Organisasjonen «Vi over 60» var på Vietnam ferie med 30 spreke pensjonister som bodde 6 uker på hotellet vårt. Vi fikk med andre ord praktisert norsken vår med mange hyggelige nordmenn disse dagene.

Trine og Geir hadde en haug med bøker med til Berit som Jorunn (mammaen til Berit) hadde vært og levert til Trine, det var i hvertfall 15 bøker+ noen blader. I følge Trine måtte hun ha ekstra koffert med seg for å få med alle bøkene :-). Ian fikk ny forsyning med snus og var en lykkelig mann – 8 ruller ( 40 bokser). Med andre ord var det jul, nyttårsaften og 17. mai på en gang for oss 🙂

NB! Dobbelklikk på bildene så blir de større:

Koselig bilde av Ian og Berit tatt på bassengkanten en av kveldene i Hoi An:

Runar,Ole, Bente og Trine samme kvelden:

Runar, Bente, Trine og Geir:

Ian og Trine på stranden i Hoi An, vi koset oss med et glass vin i solnedgangen:

Runar, Ian og Berit på restaurant i Hoi An, koselig kveld med koselig selskap i Trine og Geir og de andre:

Geir og Trine:

Berit, Bente og Trine med noen digre glass med rødvin 🙂 :

Trine og de andre hadde meldt seg på ett matlagingskurs på en restaurant i Hoi An der de selv lagde maten de spiste. De lærte å lage forskjellige typer Vietnamesiske retter og var etter det vi kunne se flinke og entusiastiske kokker. Her ser dere Trine i aksjon med sin Vietnamesiske veileder ved sin side:

Etter at maten var laget var det tid for å nyte den. Som dere ser var det ikke noe tull, alle fikk egne forklær og maten ble spist med andakt… Ian, Berit og Runar var ikke med på selve matlagingskurset da vi var for sen å melde oss på, men vi spiste sammen og fulgte med på kokkekunstene:

Dessverre ble Runar syk om natten etter en (ironisk nok) flott kveld på restauranten, vi tror han ble matforgiftet av rekene han spiste til middag. Han spydde hele natten og lå inne på hotellrommet i 40 timer med oppkast og magekramper – da  syntes mamma synd i gutten. Heldigvis har vi unngått store mageproblemer i tiden vi har vært i Vietnam, ingen av oss har hatt mer plager enn man kan ha hjemme i Norge også. Det er nesten så vi lurer på om noen hadde ganet på oss for kvelden i forveien hadde vi fortalt om hvor friske vi alle hadde vært og at vi ikke hadde hatt noen problem med maten, så får plutselig Runar matforgiftning samme natten – jaja.

Ellers fikk vi sydd oss klær som seg hør og bør i Hoi An, Hoi An er kjent for å være et klesmekka med flere hundre skreddere. Ian fikk sydd seg noen skjorter, Berit noen shortser og Runar fikk sydd seg dress, det samme fikk Geir og Trine fikk sydd seg flere kjoler.

Etter at Trine, Geir og de andre reiste til Thailand satte vi kursen tilbake til Hue og hverdagen igjen, men det gikk ikke mange dagene før vi igjen fikk besøk fra Norge – 4 dager arbeid, så nytt besøk :-). Denne gangen var det Rita B, Gaute og ungene som kom på besøk, det var en sliten gjeng Berit møtte på flyplassen etter over 30 timer på reisefot. 10 dager hadde vi sammen med dem fordelt på 5 dager i Hue og 5 dager i Hoi An, Berit tok seg fri alle dagene vi hadde besøk, mens både Ian og Runar måtte jobbe noen av dagene.

Her sitter Rita, Sara og Jeppe på trappa på en av Hue`s mange pagodaer:

Dagene i Hue ble blant annet brukt til sightseeing, samt bare gå rundt i gatene og snuse inn det Vietnamesiske hverdagslivet. Blant annet leide vi sykloer til oss alle, det betyr at vi hadde sykkelsjåfører som kjørte oss rundt i byen på syklene sine, tilsammen syklet de med oss i 4 timer – stakkars dem :-).

Først besøkte vi en kamparena der tigere og elefanter brukte å slåss mot hverandre i gamle dager, normalt er denne arenaen ikke åpen for turister, men vi var så heldige at en syklosjåførene kjente vaktmesteren så han kom og slapp oss inn og viste oss rundt og fortalte om hvordan kampene foregikk mellom tigerne og elefantene. Egentlig var det rått parti, for de sørget for at tigerne hadde ukvese klør og dermed var de sjanseløse mot elefantene.

Etter det gikk turen til en flott blomsterhage der vi fikk sett og luktet på blomster, frukter og urter som vi aldri før har hørt om, Berit skal besøke hagen en gang til når blomstringen er kommet enda lengre, i allefall, en flott opplevelse. På siste etappe av turen var vi innom en kjent Pagoda fem kilometer utenfor Hue og etter det bar det hjem igjen – sikkert til stor glede for syklosjåførene for de begynte etterhvert å bli ganske slitene etter 4 timer på sykklesetet med oss som passasjerer :-).

Rita og Sara i en av sykloene, Jeppe sitter i sykloen rett bak. Foreløpig smiler syklosjåføren for vi er her helt i begynnelsen av turen 🙂 :

Dette bildet har Berit tatt fra sin egen syklo, foran henne har vi Jeppe og Gaute i hver sine sykloer:

Gaute med alle sine fotoapparater, sekken han har foran seg er full av fotoapparater og store linser så det er ingen tvil om at syklosjåføren hans var han som hadde den tyngste børen 🙂 :

Rita og Sara midt i ett vanvittig kaos av motorsykler og andre kjøretøyer:

Det samme her, motorsykler i lange baner:

Dette bildet er tatt utenfor arenaen der kampene mellom tigre og elefanter brukte å foregå, her ser dere også sykloene vi brukte som fremkomstmiddel:

Familien Bruvik innenfor murene på arenaen, vi var kjempe heldige som fikk komme innenfor murene, der er normalt ikke åpent for turister:

Rita kjøper armbånd fra ei søt lita Vietnamesisk jente:

Bananer i lange baner, dette banantreet var i Blomsterhagen vi besøkte, men her i Hue ser vi banantrær vokse overalt, langs elvebreddene og ellers rundt byen:

Et vanlig syn i Vietnam, gamle damer som bærer tunge bører med en bambusstokk over skuldrene:

Det er ikke fullt før det renner over :-). Dette er en buss fra Laos som skal til Laos, alle eskene som står der ble pakket på taket og inni bussen:

Et skikkelig sammensurium av hva man selger på samme plass, grønnsaker og gull i en skjønn forening :-):

Etter noen dager i Hue leide vi bil og sjåfør og reiste til Hoi an for litt bading og soling, samt få oss sydd klær. Rita fikk sydd seg en kjole (og da har vi ikke nevnt alle kjolene hun kjøpte i Hue 🙂 ), det samme gjorde Sara. Gaute var i skikkelig shopping humør og fikk sydd seg 7 skjorter og en blazer, mens Jeppe fikk lagd seg ei skjorte + penbukse. Berit fikk denne gangen sydd seg 2 kjoler og Ian 2 skjorter. Runar følte seg heller ikke ferdig handlet etter forrige gang så han fikk sydd seg en til skjorte.

Rita koser seg med ei bok, potetgull og Cola light – skal ikke røpe om bildet var tatt klokken 8 om morgenen eller 8 om kvelden 🙂 :

Gaute på stranden i Hoi An, her tar han blider av Sara, Jeppe og Runar som koser seg i bølgene. Gaute tok for øvrig nesten 1.700 bilder på de ti dagene de var her i Vietnam 🙂 :

Surfe gutten Runar, denne dagen brukte han bare body board for bølgene var for små til å bruke ordentlig surfebrett:

Tøff kar – om jeg skal si det selv 🙂 :

Runar er ikke så glad i å ligge å sole seg så han lånte seg en sykkle og syklet litt rundt :

Lek i bassenget – Rita, Gaute, Ian, Sara og Jeppe:

Rita og Sara på bassengkanten:

Ian 🙂 :

Den japanske bro på kveldstid i Hoi An:

f

Her et bilde av masse lanterner på elven i Hoi An under Full moon festivalen. Hver gang det er full måne arrangeres det  Full moon festival, da slår de av all elektrisk belysning og bruker bare levende lys – utrolig stemningsfullt og vakkert 🙂 :

Fint bilde av Runar, måtte bare ha det med i bloggen:

Bursdagsgutten Ian, vi feiret Ian`s 45 års dag i Hoi An:

Kaker for en hver smak  🙂 :

Bursdagsfeiring på verandraen med palmer og elven i bakgrunnen:

Mer feiring:

Enda mer feiring, kakemonsen Gaute er like glad i kaker som Berit – helt utrolig:

Ian tar livet med ro etter bursdagsfeiring og kakespising:

Første del av bursdagsfeiringen foregikk på formiddagen i Hoi An med kakefest, del to tok vi i Hue på kveldstid. Vi spiste en 7 retters middag på Hue`s fineste restaurant – takk til Gaute som hadde spanderbuksa på og betalte hele gildet. På bildet sitter vi i baren og tar en appertiff før maten:

Mor og sønn:

Rita takker for en god deal og god handel for begge parter. Rita og Berit kjøpte og fikk tilpasset flere kjoler på en butikk i Hue som drives av noen døve damer. Vi brukte i hvertfall 1 og 1/2 time der før vi var ferdighandlet, Berit blir garantert å gå dit flere ganger 🙂 :

Berit prøver en kjole hun har fått tilpasset til seg. Legg merke til mannen som ligger og sover inne på prøverommet, noe slikt kunne aldri ha skjedd i Norge 🙂 :

Den Vietnamesiske damen på bildet ble helt betatt av Sara og klarte ikke å slippe henne, vi stod der i hvertfall 15 minutter og på den tiden kom det flere andre damer som ville ta på Sara, stryke på huden hennes og ville fortelle henne hvor fin hun var og hvor fin hud hun hadde 🙂 :

Jeppe og Sara rir på en elefant inne på Citadellet:

Vår lille venn Nghe har bursdag (3 år) og skal blåse ut lysene til stor glede for Phung og de andre gjestene :

Berit og Nghe:

Etter bursdagen stod bryllupet til Hendo og Phung for tur. En artig opplevelse å oppleve et Vietnamesisk bryllup. Her er brudeparet, Phung er fra Hue og Hendo er fra Australia:

Brudeparet skjenker champagne i glassene:

Maten vi fikk servert var typisk vietnamesisk med flere forskjellige retter – se på disse kjmpe rekene 🙂 :

Hendo og Phung svinger seg i valsen, Phung viser at hun har et godt tak i han 🙂 :

Ellers går livet sin vante gang her i Vietnam, egentlig ikke så mye nytt å berette om, bruker jo å skrive litt på Face book om det skjer noe spesielt, f.eks da vi oppdaget brann i en Sushi restaurant og hvordan det ble håndtert, da vi fant en slange på stolen Runar nettopp hadde sittet på, osv.

I dag har vi vært på flyplassen med Runar som reiser hjem til Norge etter nesten 4 måneder sammen med oss her i Vietnam. Det er bestandig tungt å ta farvel og det ble noen tårer, men det er bare slik det er. For Runar var det også tungt å ta farvel med Nghe (vår lille 3 årige venn – sønn av vår Vietnamesiske sjef) som går inn og ut av huset vårt. Nghe er blitt veldig glad i Runar og det kommer til å bli vanskelig å få han til å forstå at Runar er reist hjem, han har nok forstått at noe har vært i gjære for de har gitt Runar gave, arrangert avslutnings middag for han, osv, hanhar sikkert også følt det på stemningen,men likevel ikke lett for en 3-åring å forstå. NEI, HUFF, avskjeder er vanskelig..

Klem fra oss