Hue festival 2012 + Fun football festival for vanskeligstillte- og hjemløse barn

Chao..

Forrige uke var en spennende, men også slitsom uke for oss her i Hue, byen arrangerte Hue Festival 2012 som er en internasjonal kultur- dans- og musikkfestival. Som en del av dette arrangerte «Football for all in Vietnam» Fun Football Festival for 1300 vanskeligstillte- og hjemløse barn – med andre ord full fres hele uken. Da vi kom hjem søndagkveld etter endt Festival (begge festivalene) var vi helt utslitt, vi bare datt ned i sofaen og bestemte oss for at neste uke skulle vi ikke gjøre mer enn absolutt nødvendig, bare late oss :-).

Mandag morgen da vi kom på jobb var det ingen på kontoret og vi skjønte ingenting, men etterhvert dukket  Binh opp og han kunne fortelle at de andre hadde valgt å avspasere som en følge av hardt arbeidspress og lange dager uken før. Enden på visa var at vi også tuslet hjem etterhvert og dro heller til bassenget og lå der og latet oss hele dagen – og det trengte vi 🙂

NB! Dobbeltrykk på bildene så blir de større:

Ian på kontoret:

Dette bildet har Berit tatt da hun satt bakpå motorsykkelen til Ian – litt trafikk kan man si 🙂 :

Nedenfor følger 3 forskjellige bilder av en av bruene som går over Perfume River. Om kveldene lyses bruen opp i forskjellige farger, ganske koselig faktisk:

Nesten så man blir fasinert av alle de nydelige fargene:

Bildene er tatt akkurat på samme plass og i løpet av en periode på 5 minutter, fargene skifter sånn ca hvert miniutt og beveger seg i bølger over hele brua:

Som sagt arrangerte byen «Hue festival» over en periode på 10 dager og vi prøvde å få med oss noen kulturelle innslag + bare vandre rundt i gatene hver kveld – så det var vel egentlig ikke så rart vi var slitne etter endte 10 dager, først jobb fra 8 – 5 så ut igjen om kvelden for å oppleve festivalen, i tillegg var det vanvittig varmt (30 – 35 grader) og høy luftfuktighet :-).

Høydepunktene fra festivalen sett fra vårt ståsted var «Imperial night» som foregikk innenfor murene i Imperial city og den Forbudte by, de hadde lyssatt på en fantastisk trolsk og stemningsfull måte og arrangerte flere forskjellige kulturelle innslag slik at vi kunne gå rundt og få med oss litt av alt.

De av dere hjemme som har vært og besøkt oss i Vietnam og har vært i Imperial city på dagtid vil neppe kjenne dere igjen på bildene under, det var en veldig anerledes opplevelse  i mørket og med de lyssettingene de hadde satt opp  – stemningsfullt og vakkert.

Inngangspartiet til Imperial city by night:

Inngangspartiet, en del av muren og elven rundt Imperial city:

Stemningsfullt bilde – lyssetting, folkemegde og porten innenfor muren:

Dette bildet måtte vi bare ha med, hun var så fin der hun stod i sin tradisjonelle Vietnamesiske drakt med de opplyste trærne i bakgrunnen:

Underholdning i en av paviljongene – Berit på tur opp trappen:

Ian og Berit sitter og venter på ett show som skal starte. Se hvor svette vi er, denne kvelden var det over 30 grader og 93 % luftfuktighet 🙂 :

Et annet høydepunkt var «A Peacefull world» som var arrangert på en scene stående på påler ute i elven (Perfume River), publikum satt på elvebredden og så på forestillingen. Det betydde at vi måtte sitte i gresset for det var ikke stoler, til og begynne med var Berit veldig skeptisk til å sitte i gresset med tanke på alle slanger og insekter som finnes her, men vi kom fram til at slangene sikkert var skremt bort av alle folkene (sikkert over 2000) som satt rundt om kring – og det gikk bra, ingen slangebitt på noen av oss :-).

Denne forestillingen handlet om livet i Vietnam fra gammelt av vist med dans og musikk –  hvordan de trasket og satte ris, jordbruk med bruk av vannbøfler, fiske og ellers fra hverdagslivet. I tillegg satte de ut masse røde lanterner på elven som fløt rundt scenen slik at det ble veldig stemningsfullt.

Scenen på elven- som dere ser er dette bildet tatt fra elvebredden og vi ser tydelig at scenen er flere meter (ca 20 m) ut fra land:

Berit sitter på elvebredden og ser på forestillingen, hun ser jo helt henført ut 🙂 :

Neste høydepunkt var «The Resonance of Vietnamese spirit» som var en trommekonsert der de brukte digre trommer fra gammelt av (men i ny forpakning), trommene ble brukt på landsbygda for å samle krigerne til kamp før i tiden. Både Berit og Ian syntes dette var en fantastisk opplevelse og var nesten skuffet da det var over for vi kunne gjerne hørt mer av dette – vi fikk rett og slett frysninger på ryggen av forestillingen :-).

På denne forstillingen fikk vi også innslag av rumba og tango av ei dansegruppe fra Cuba.

Bilde av noen av trommene, legg merke til de digre trommene i bakgrunnen. Til sammen var de opp mot 50 trommere så det sier seg selv at lyden og takten satte seg i ryggmargen 🙂 :

Siste høydepunkt sett fra vårt synspunkt var «Closing Ceremony» som var en flott og høytidlig avslutningen på hele festivalen, underholdningen var godbiter fra alle høydepunktene uken gjennom, så noe hadde vi sett før, men det var selvfølgelig en del nytt også. Heldigvis fikk vi repetisjon på trommingen som vi ble så imponert over tidligere i uken :-). Helt til slutt var det et vanvittig fyrverkeri som var imponerende å oppleve på nært hold. Vi som bor i Tromsø er jo vant til spetaktulære fyrverkeri (nyttårsaften fra Fjellheisen), men det som gjorde dette så spesielt var nærheten til fyrverkeriet da det var rett over hodet på oss, følte nesten vi fikk bombene i hauet 🙂

For de av dere som har vært her så skal jeg forklare hvor scenen var. Den var utenfor den ytterste muren i Citadellet og scenen var satt opp på påler i elva mellom muren og elvebredden. Når vi satt på tribunen (satt opp for anledningen) så vi rett mot muren og festningen (se bildet så kjenner dere det igjen). På bildet klarer dere å se at scenen er satt opp i elva og på murkanten ser dere trommene satt opp på rad og rekke:

Festningen inntullet i røyk som en følge av fyrverkeriet. Ganske stilig med det Vietnamesiske flagget midt i 🙂 :

Det er mange anretninger som står på påler i elven (Perfume River) i denne bloggen :-). Her ett par bilder av Perfume River restaurant, denne restauranten har vært under ombygging helt fram til nå (de månedene vi har vært i Hue) og ble klar for åpning til festivalen. Den forandrer farger på samme måte som brua på kveldstid. Bildene vi har tatt av brua er tatt fra denne restauranten:

Fargesprakende lysforandringer er fasinerende 🙂 :

Fun Football Festival» ble som tidligere nevnt arrangert  forrige helg for andre året på rad. Dette er en del av Norges fotballforbund`s prosjekt Football For All in Vietnam (FFAV) – et breddefotballtilbud til barn og ungdommer i alderen 6-15 år.

Turneringen er et godt eksempel på hvordan fotballen inkluderer alle. Svaksynte og blinde, døve og døvstumme, samt barn med diverse funksjonshemninger er i aksjon. Det samme er foreldreløse barn, mens andre deltakere kommer fra vanskeligstilte familier og HIV/AIDS-rammede familier. Det er første gangen FFAV har valgt å arrangere ei så stor turnering med fokus på disse barna – og det ble en kjempe suksess :-).

FFAV hadde besøk av breddesjef  Alf Hansen og informasjonssjef Svein Graff fra Norges fotballforbund i forbindelse med «Fun football festival». På bildet under holder Alf Hansen åpningstale for 1300 barn, Nhi (kollega) er tolk, hun i rosa drakt oversetter til tegnspråk. Breddesjefen fikk fram store smil hos barna da han entusiastisk hilset til dem på vietnamesisk i sin åpningstale:

Alle arrangement i Vietnam er veldig høytidlig med åpninssermoni, avslutningssermoni og parader. På bildet under er VIP bordet, nummer to fra venstre Svein Graff, nummer tre Alf Hansen og nummer fem Anders Krystad. Når vi er ute på klubb besøk eller har kurs må vi også sitte på den måten under den sermonielle biten. Til og begynne med prøvde vi å styre unna den biten, men det ville blitt opplevd som uhøflig forstod vi ganske fort 🙂 :

Alle lagene stiller opp lagvis under åpningssermonien:

Etter åpningsseremonien gikk over 1500 barn og voksne i parade gjennom byen til sportssenteret og der var det full rulle på alle de 22 banene som ble benyttet under festivalen – det føltes nesten som å være på Ekebergsletta :-).

Man er ikke i tvil om at man har lyktes når man ser så mange glade barn spille fotball på en gang. Det er 50/50 med gutter og jenter og bare smil å se overalt. For disse barna er det å få muligheten til å spille fotball, delta på festivalen og skape nye vennskap en seier i seg selv, her er det ingen som teller mål og skaper tapere og vinnere – her er alle vinnere 🙂

Om det blir seier er ikke avgjørende. Samholdet, opplevelsene og alt de lærer i en ellers vanskelig hverdag utenfor banen gir dem ny livskvalitet. Slike opplevelser gir dem muligheten til å se lysere på fremtiden og det er rørende å se hvordan fotballen kan inkludere alle og hvilken glede barna opplever.

I tillegg til fotballkamper har vi fokus på at barna underholder hverandre med sang, dans og andre morsomme innslag i lunsjpausen (som FFAV spanderer på deltagerne).

Fotballen er også en måte å lære barna grunnleggende kunnskap om mine- og bombefarer, trafikksikkerhet, helse og miljø, samt HIV/AIDS-problematikk. Vi har satt opp egne stands for Life-skills øvelser der barna løser oppgaver i fellesskap  og ser informasjonsfilmer om de nevnte temaene. Disiplinen blant barna er stor og behovet for å lære er viktig for og lykkes i hverdagen for disse barna.

Starten på paraden av over 1500 barn og voksene gjennom Hue`s gater. FFAV bilen kjører først og er pyntet med ballonger:

Glade og ivrige barn i paraden og en stolt Chung på fortauskanten:

Politiet var også involvert i paraden med å holde trafikk og andre unna 🙂 :

Berit, Hoa og Thao med ekte Vietnamesiske hatter på hodet. Det var bestemt at alle jentene på kontoret skulle bruke disse hattene som en del av uniformen, det satt langt inne for Berit å ha den på, men den gjorde faktisk jobben og holdt den verste varmen på avstand. Hun ble gjenstand for mye fotografering i løpet av dagen – en utlending med Vietnameser hatt :-). Må innrømme at jeg tok den av ut over dagen, greit å ha den på når jeg gikk sammen med noen av de andre, men det føltes veldig rart når jeg gikk rundt alene…:

Berit ser litt skeptisk ut 😉 :

Der er hatten av:-).  Berit og Thuve – en av de frivillige som Berit bruker mye som tolk. Thuve kommer til å bli savnet når vi reiser hjem til Norge:

Nhi og Nhi + Ian i bakgrunnen inne i informasjonsteltet, det var slik at vi måtte inn der innimellom for å kjøle oss ned for det var veldig varmt denne dagen:

Ian og noen av de frivillige. Vi brukte over 60 frivillige i løpet av Festivalen:

Eddy foran donasjonsboksen – en boks folk kunne legge penger i hvis de ønsket å bidra til prosjektet:

Ian og Nhi i en fortrolig samtale, ser ut som om Nhi snakker med hendene:

Eddy og Minh (frivillig) med vannvognen de brukte til å trille vannkanner ut til banene. Vognen stod ikke i still ett sekund i løpet av dagen, vannbehovet var stort ute på banene som en følge av varmen:

Ian og Chung ute på banene:

Som vi har nevnt før er vi som popstjerner å regne blant barna (og det på grunn av hudfargen), disse jentene og laget deres fulgte etter Berit hele dagen. Egentlig opplever vi ikke så mye av det i byen, men mange av barna på festivalen var fra landsbygda og er ikke så vant til å se utlendinger så det ble mye av det denne dagen 🙂 :

Norwaycup jentene jobbet som frivillige under festivalen og var så sporty at de spillte blindefotball da et av lagene i Blindepuljen måtte trekke seg fra festivalen. De måtte spille med bind foran øynene mot lag som var blinde eller svaksynte. Fotballen har bjeller slik at de hører hvor den triller og laglederne har lov å gi dem ordrer fra sidelinjen, men ellers må de klare seg på egenhånd, eller dvs keeper er seende og kan hjelpe sine lagkamerater. Ganske komisk å være tilskuer 🙂 :

To av våre og Runar`s venner ( Runar var trener for deres lag da han var her i Vietnam) på laget fra Van The My, begge disse guttene er døvstumme, men likevel klarer vi å kommunisere med dem. Faktisk lettere å kommunisere med dem enn med en «vanlig» Vietnameser som ikke kan engelsk. De er jo eksperter på kroppsspråk og få frem meningene sine uten å kunne snakke og høre:

Ian og Kenny Vu (også en av guttene fra Van The My laget) :

Ian og Berit tar seg en pause:

Ian deler ut medaljer til barna:

Et fantastisk bilde av alle deltagerne som sitter i ringer på gulvet inne i Sportshallen under avslutningssermonien:

Vi startet denne bloggen med å fortelle at denne uken skulle vi gjøre absolutt ingenting og bare late oss, men den gang ei, tirsdag var det bursdagsfeiring for Sarah en av våre Australske venner og i går onsdag var det semifinale mellom Chelsea og Barcelona i Champions league som Ian selvfølgelig måtte få med seg. Berit valgte å stå over og holde seg til planen (late seg) mens Ian og Anders Krystad fikk en av barene i Hue til å holde åpent utover natten slik at de kunne få se kampen som startet kvart på to om natten og var ferdig sånn ca klokken fire. Som en følge av at Chelsea vant mente han det var greit å sove bare fire timer den natten –  for på jobb var han klokken åtte morgenen etter med et smil om munnen  :-).

Her er ett lite klipp fra Sarah`s bursdagfeiring. Av en eller annen grunn er det blitt tradisjon å kaste kake i ansiktet på bursdagsbarnet :-). Berit er glad hennes bursdag er etter at vi har reist her fra, Ian slapp også unna for hans feiring var sammen med Runar, Rita og Gaute + ungene 🙂

I morgen skal hele personalet med familer på overnattingstur til Thuan Beach, dette som en påskjønnelse fra ledelsen for god innsats de siste ukene i forbindelse med festivalen.

Chao fra ett for tiden hett Vietnam 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s