Langweekend i Hoi An + fotballkurs på stranda i Lang Co

Forrige helg var vi på  romantisk langweekend i Hoi An, 3 timer med buss fra Hue. En fantastisk nydelig liten by som er mest kjent for alle sine skreddere, det sies at det er 500 skreddere der. Vi måtte selvfølgelig sjekke kvaliteten og kjøpte to pen shortser til Berit – skreddersydd til henne ;-). Hun var veldig fornøyd med resultatet og sier vi skal tilbake til Hoi An flere ganger for å få oss skreddersydde klær. De syr alt fra bikinier, skjorter, kjoler, dresser, bukser og store vinterjakker, det er bare å bestille det du vil ha – og de måler, klipper og syr ;-).

Etter å ha vært innom flere skreddere fant vi en som vi var fornøyd med, hun snakket godt engelsk og vi klarte å prute prisen ned til ett akseptabelt nivå både for oss og for henne, for to pen shortser (under knærne) betalte vi 220 kroner og det må man si seg fornøyd med, shortsene er tross alt skreddersydd til Berit og er av god kvalitet. Det er også slik i Vietnam at turister betaler en høyere pris en vietnamesere gjør, siden Ian har vietnamesisk førerkort har vi bevis for at vi bor fast i Vietnam ett år, noe som betyr at vi får betale vietnamesisk pris istedenfor turistpris. Denne fordelen dro vi nytte av både da vi bestillte hotellet og da vi kjøpte klærne ;-).

Som vi fortalte i forrige blogg hadde vi tenkt å slå på stortrommen og skikkelig kose oss denne langweekenden (fredag – mandag) med å bo på et flott hotell samtidig som vi skulle feire Berits bursdag.

NB! Dobbelklikk på bildene så blir de større.

Her ser dere bilde av villaen med elvutsikt, vi bodde i 2. etg i den nærmeste leiligheten, verandaen hadde stoler og bord og vi hadde mange koselige stunder der, både om kvelden og på morgenen før vi gikk på stranda eller dro på sykkeltur.

Her er utsikten fra verandaen, det var en god del aktivitet på elven av båter som fartet fram og tilbake og båter som lå og fisket rett utenfor oss – både med stang og garn.

Leiligheten var på 65 kvm og her er badet med både badekar og dusj, vi har aldri bodd på et hotell med så stor leilighet og ikke minst så stort bad, det var en fantastisk opplevelse. Berit som er så glad i å bade brukte mye tid i badekaret hver dag. Ian måtte flere ganger inn for å sjekke at hun ikke var sovnet i badekaret – for det tok sin tid ;-).

Bildet under er fra stranden rett nedenfor hotellet, vi hadde elven på den ene siden og stranda på den andre siden. Fin og eksotisk strand med palmer og stråparasoller, stranden var privat så det var bare hotellets gjester som kunne bruke den, mao god plass og god avstand mellom sengene.

Disse bildene viser flytende lanterner på elven. Hver kveld klokken halv åtte satte de masse flytende lanterner ut på elven, det var virkelig ett flott syn og var midt i blinken for oss som som hadde bestemt oss for en romantisk helg – veldig stemningsfullt.

Her (bildet under) er vi i gamlebyen og har satt oss ned for å ta en hvil etter en del trasking fram og tilbake på leting etter den «rette» skredderen. Vietnam er jo kjent for å ha mye og kaotisk trafikk med motorsykler og biler i alle retninger, men det som var så fint med gamlebyen i Hoi An var at byen stengte for all trafikk om kveldene så da ble gatene omgjort til gågater.

Da vi satt på denne baren kom det plutselig inn et par og satte seg på bordet ved siden av oss (bildet under), vi syntes de så nordiske ut så vi prøvde å høre etter hvor de kom fra og dere aner ikke hvor glade vi ble da vi hørte at de var svensk. De er de første vi har møtt i Vietnam som er nordiske, selvfølgelig ikke norske, men dere aner ikke hvor deilig det var å kunne snakke norsk og at de forstod hva du sa. Dette paret møtte vi også på en dag senere og da spiste vi lunsj sammen – veldig hyggelig svensker som faktisk var i Vietnam på ferie for niende gang. De kunne fortelle om en voldsom utvikling i landet og at turistmen var på tur oppover, på langt nær slik som i Thailand, men helt klart i startgropen..

På bildet under spiser vi frokost på hotellet, helt fantastisk å sitte ved elvebredden å spise samtidig som man kunne følge med livet på elven. Garnet dere ser i bakgrunnen blir senket ned i vannet om natten når «det» skal fiske, så hever de det om morgenen og tømmer det for fisk. Litt enklere måte å sette garn på enn det vi gjør i Norge. Ellers er dette 7. august, som er bursdagen til Berit, alder er ikke så nøye, men hun er på god tur til å bli voksen 😉

Etter frokost på bursdagen tok vi oss en sykkeltur inn til gammelbyen, hotellet vårt lå 5 kilometer fra byen. På bildene under har vi satt oss på en kafe for å drikke kaffe, Berit bestillte en kaffe mocca med sjokolade og Ian en Ice latte – begge var kjempe gode.

Da vi tilbake til hotellet etter sykkelturen fikk vi oss en overraskelse, inne på hotellrommet stod det en flott bursdagskake med gratulerer med dagen på toppen (bildet under). Da Ian bestillte hotellrommet hadde han fortalt i hvilken anledning vi var der for, så kaken var en gave fra hotellet ;-). Kaken var kjempe god og med masse krem, akkurat slik Berit liker det.

Om kvelden dro vi på en restaurant som heter Cargo club, Ian hadde fått den anbefalt fra Eddy som den restauranten i  Hoi An med best mat og størst og best dessert meny. Og den anbefalingen slo virkelig til, maten var nydelig og pavlovaen med mango frukt smakte himelsk (bilde litt lenger ned). I tillegg gjorde vi noe vi aldri har gjort før, vi slo atter en gang på stortrommen og bestillte ei flaske champagne på deling, den var kjempe dyr i vietnamesisk målestokk, men billig sammenlignet med norske priser på restaurant, vi betalte 180 norske kroner ;-). Faktisk brukte vi 300 kroner på restauranten, noe vi aldri har vært i nærheten av å bruke før, for assistentene på kontoret er det ei halv månedslønn – skrekk og gru….

Hoi An er kjent for sine lyssettinger på elven (i gammelbyen), et fantastisk skue og man kan også selv kjøpe flytende lys og sette ut. Under, to bilder som viser to av lysfigurene og ei bro som er lyssatt.

Etter suksessen med bursdagsdesserten dagen før klarte Berit å lure Ian med seg til Cargo club dagen etter for å spise lunsj, ja det var i hvertfall det som var argumentet hennes. Ian spiste vanlig lunsj og Berit spiste dessert, pavlova med mango frukt og krem (bildet under). God og mett takket vi for oss i Hoi An og satte kursen for Lang co med buss (1 1/2 t) for å arrangere et 4 dagers trenerkurs.

Lang Co beach:

På grunn av fotballbaner i området som ikke egner seg for fotballtrenerkurs ble den praktiske delen av kurset utført på stranden. Det fungerte kjempe fint, store områder og bading i havet etter øktene ;-). Bildene under viser på det ene bildet Ian og Thao (tolk og kollega) og på det andre Ian, Eddy og Thao. Berit syntes de så veldig konsentrerte ut så hun måtte knipse noen bilder av dem.

Bildene under viser kursdeltagerne i aksjon, vi hadde hver dag to økter ute på stranden. Halv 8 til halv 10 og 3 til 5, midt på dagen var det for varmt å kjøre treninger. I tillegg har vi opplevd at vietnamesere generellt er livredde for to ting – det ene er sol og det andre er regn. De er ikke ute hvis det regner og hvis det er sol gjemmer de seg etter alle kunstens regler for solen, f.eks med å ha på seg masse klær (se bildet til høyre) eller stikker seg bort fra solen på mange finurlige måter        (se  bilder litt lenger ned).

Vietnamesere tror også at de blir syke av å være ute i regn (selv om det er 30 grader), de var i sjokk da det plutselig begynte å pissregne i 20 minutter og vi sa at økten skulle fortsette på tross av regnet. Faktisk hadde vi 40 skolebarn som statister på det tidspunktet, men læreren sa at barna ikke fikk lov å spille når det regnet så de satt under noen parasoller og ventet til det sluttet å regne for deretter å gå tilbake til skolen ;-). Uforståelig for oss, men slik er det her.

Under noen eksempler på hvordan de gjemmer seg bort for solen, på det første bildet sitter alle med vester på hodet, de som ikke hadde caps eller hatt og i tillegg prøver de å gjemme seg bak hverandre. På det andre er det ganske komisk å se på hun som sitter på huk bak en av de andre for å få skygge 😉

Disse to bildene kan få en hver til å dra på smilebåndet, men fantasien er det i hvertfall ingenting å si på ;-). For å få bordet til å balansere på hodet har han først plasert en liten kjeglehatt på hodet for deretter å plassere bordet oppå der igjen.

Dagen etter det korte regnskyllet var skolebarna på plass igjen som statister for kursdeltagerne. Kursdeltagerne var delt inn i grupper på tre og skulle planlegge og gjennomføre ei trening med barna.

Glade barn i lek med ballen under fantastiske forhold på stranden og med havet i bakgrunnen (bildene under). Apropo gode forhold, vi kursledere var storfornøyd med forholdene og været (sol, lett overskyet, 34 grader og 20 minutt regn) og ble ganske overrasket når vi på evalueringen fikk inntrykk av at noen syntes at været hadde vært dårlig. Det var da det gikk opp for oss at vi europere og vietnamesere har vidt forskjellig syn på hva som er godt vær eller ikke. Hvis der er sol og varmt + litt regn mener de at været er dårlig, de vil helst ha overskyet og ikke mer enn 25 -28 grader, noe som jo er ganske motsatt av hva vi tenker som dårlig vær. Konklusjonen er at vi lærer noe nytt hver dag og at kulturforskjellene er ganske store også på det området 😉

Siste dagen av kurset var det tid for litt lek, oppgaven for gruppene var å bygge det høyeste tårnet de kunne med seg selv som byggesteiner. Kjempe artig avslutning på kurset og imponerende tårn de klarte å bygge (se bildene under).

På de to neste bildene ser vi at det står to jenter på toppen av tårnet på det første bildet, på det andre har de ramlet ned og ligger på bakken ;-).

Det har vært godt å komme hjem etter å ha vært på farten i 8 dager, helgen har vi bare brukt til avslapping og en tur til svømmebassenget og treningssenteret for sol og svømming. Vi har forresten også vært på fotballkamp og sett de lokale helter tape 1 – 0 for Hanoi (nivå 2 i Vietnam). Ja, også har Berit vært og klippet seg på frisørsalongen rett rundt hjørnet fra oss (40 meter). Hun måtte ha med seg Phung (naboen) som forklarte til frisøren på vietnamesisk hvordan hun ville ha det, hun har vel ikke all verdens vanskeligste frisyre så det gikk helt fint. Prisen for klippen var på hele 12 kroner, ja du leste riktig 12 kroner ;-)).

Tambiet

Klem fra Ian og Berit

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s