Hushjelp og ny motorsykkel – livet i Vietnam er slett ikke verst

Xin Chao..

Vi har glemt å fortelle at vi har fått oss hushjelp 2 ganger i uken, kunne selvfølgelig ha valgt å ha henne flere dager i uken, men det finnes grenser for hvor mye vi klarer å skitne til, så foreløpig blir det med det. Hun bruker ca 4 timer hver gang og da vasker hun hele huset, tar oppvasken, vasker klærne, henger klærne til tørk, legger sammen og putter i skapet, i tillegg spyler hun terrassene og vanner blomster og busker både ute og inne. For denne jobben betaler vi henne 28 kr pr gang      (100 000 dong) og da er hun godt betalt etter vietnamesisk standard. Hun var strålende fornøyd og mente hun var heldig som fikk jobbe hos noen vestlige – og da har hun 7 kr timen ;-).

Husker ikke om vi har nevnt det tidligere, men Ian har kjørt opp til vietnamesisk motorsykkel- bil sertifikat, så nå loder vi rundt på våre nye røde 125 kubikker. Berit skal også ta lappen, men har selvfølgelig prestert å glemme det norske sertifikatet hjemme i Norge og en kopi var ikke nok, men har medhjelpere hjemme som skal finne det fram og sende det nedover.

NB! Hvis der dobbelklikker på bildene blir de større:

Her har vi vår lille røde 125 kubikker:

Vi ser at ting er mye enklere nå som vi har motorsykkel, nå kommer vi oss rundt i hele byen og omegn. I helgen var vi blant annet på kaffebesøk hos en vietnamesisk familie som har en liten lokal kafe som en del av huset. «Kafeen» er litt utenfor byen så det er aldri turister eller vestlige der, og det merket vi for det var mange som kom innom for å ta oss i øyesyn. Det var svigersønnen i huset (en kollega) som tok oss med dit og viste vei. Datteren som også er en kollega er fortiden i Norge på ett års utvekslsing, Ian var på kurs med henne i Fredrikstad før vi reiste til Vietnam.

Vi var også en tur på stranden (12 km fra byen), men hadde ikke badeutstyr med oss da vi bare hadde planer om å se oss om rundt og bli kjent der. I tillegg var det ganske overskyet og utrygt på himmelen ( likevel 30 grader), noe vi virkelig fikk erfare på veien hjem, det pissregnet og vi var søkkvåte på få minutter. Vi kunne garantert vasket håret i regnet om vi hadde hatt shampo med. Heldigvis er det slik at når det regner på denne årstiden er det bare korte kraftige skurer som er over på en times tid, så etter å ha vært hjemme og tørket oss var vi på veien igjen om ettermiddagen for å gå på ett marked 5 minutters kjøring fra oss.

Etter markedet dro vi på en restaurant som heter Hung Vung for å spise middag, dette er en plass vi har vært flere ganger og vi snakker en del med eierne når vi er der. De vil gjerne snakke med oss for å øve på engelsk og vi vil gjerne øve på vietnamesisk så det er en vinn vinn situasjon for begge parter. I allefall, da vi ba om regningen etter å ha spist middag, drukket to Soda water og en milk shake fikk vi beskjed om at dette var på «huset» og at vi ikke skulle betale noe. En positiv opplevelse og en fin gest fra deres side og som selvfølgelig gjør at vi kommer til å spise en god del der framover, MEN det hadde vi gjort uansett for vi liker maten og de er veldig hyggelige der.

Grunnen til at vi er veldig ivrig på å snakke vietnamesisk er at vi har startet med vietnames undervisning, i løpet av oppholdet her skal vi ha ca 50 timer. Så noe blir vi vel å lære, men det er veldig vanskelig, mange rare lyder og sammensetninger som er helt «gresk» for oss 😉

En dag denne uken var vi med på klubbesøk i provinsen, vi besøkte 5 klubber for å se på driften, banene og ellers sjekke hvordan klubbene bruker utstyr og midler de får fra FFAV («Football for all in Vietnam»). Veldig stor forskjell på treningsanlegget her i Hue med kunstgress og det hele, sammenlignet med det vi fikk se på landsbygda, det var stort sett veldig dårlige baner med blanding av dårlig sand og enda dårligere gress. MEN til tross for dårlige baner var det ingenting å utsette på entusiasmen til både barn og voksne, de tok i bruk de redskapene de hadde, noen spilte uten sko og noen plasser hadde de ikke mål, men bare noen stenger som markerte målet.

Barn som spiller fotball uten sko og mål:

Dårlige baner, men trening i kontrollerte former, Eddy med ryggen til:

Glade barn i aktivitet:

Berit fikk dessverre kraftig hodepine og ble syk utover dagen så hun måtte bare bli liggende i bilen og fikk av den grunn bare med seg to av totalt fem klubber. Ian som fikk med seg alle klubbene syntes det var artig å komme ut i provinsen og møte barna i aksjon, det var kun de tre klubbene på ettermiddagen som hadde trening samtidig som vi var der.  Så Berit fikk dessverre ikke med seg den biten med entusiastiske og glade barn i aksjon pga hodepine (som ikke forsvant før langt ut på kvelden). Utrolig irriterende, men det kommer heldigvis mange nye muligheter framover.

Til helgen skal vi reise til Hoi An med buss (3 timer) på en kombinert romantisk ferie, sigtseeing og bursdagsfeiring, vi har bestilt rom på et 4 stjerners hotell så vi skal skikkelig kose oss ;-). Vi blir i Hoi An fra fredag morgen til mandag kveld og reiser derfra direkte til en plass som heter Lang co for å arrangerer ett fire dagers trenerkurs. Eddy og Thao (tolk og kollega) som også skal være instuktør på kurset kommer direkte fra Hue på tirsdagsmorgenen. Det betyr at vi faktisk blir borte fra Hue ei uke, først romatisk ferie på 4 stjerners hotell for deretter arrangere kurs og bo på 2 stjerners hotell i tre netter – det kommer garantert til å bli litt av en kontrast..

Berit fikk seg en skikkelig overraskelse på jobb i dag, siden vi reiser bort og ikke skal på kontoret igjen før  Berit har bursdag på søndag overrasket kollegaene henne med blomster, bursdagssang, is og ei nydelig kake med masse sjokoladekrem, utrolig koselig og kan ikke få fullrost dem nok 😉

Berit med bursdagskake fra sine kollegaer:

Og blomster fikk hun også:

Hva er det som er så artig mellom Berit og Chung mon tro?

Her er kaken, det står gratulerer med dagen Berit 7.8 – på vietnamesisk:

Vi skriver mer om turen til Hoi An og opplevelsene på Lang co når vi kommer hjem til Hue igjen om en uke.

Klem